Lørdag var jeg meget uthvilt allerede klokken 07.00. Det er mulig jeg ikke er helt frisk, men jeg gjorde store mengder husarbeid FØR jeg ble plukket opp og fraktet til stedet der musikk skulle utøves. På seminar med en haug med damer og en fantastisk dirigent BLIR man lykkelig. Musikk gjør meg lykkelig. Mange timer med sang gjør meg boblete og euforisk og det var akkurat det som skjedde i går igjen.
Da jeg på kvelden troppet opp på teateret, visste jeg på forhånd at det ville bli en god opplevelse. Jeg ANTE ikke at den ville bli SÅ intens og fantastisk som den ble. La Cage aux Folles slo meg helt ut! Bjarte Hjelmeland vant prisen for årets mannlige artist, revy eller scene, under komiprisen 2011. At han har fått en pris for denne prestasjonen er HELT på sin plass. Han var så vanvittig tilstede i rollen at jeg nesten tror han egentlig ER sånn. Jeg lo og gråt om hverandre. Det er det sterkeste og flotteste jeg har fått servert på Den Nationale Scene noensinne.
I morges var det fint at klokken skulle stilles til en ekstra sovetime. Det trengte jeg. Det er vanskelig å sove når man har hatt slike store opplevelser. I dag ble det altså ingen rydding før avreise. I grunnen var jeg litt trøtt og tenkte at det muligens kom til å bli en lang dag. Det ble det ikke. Timene fløy. Koret har gjort en strålende innsats og var på topp da vi hadde konsert i Troldsalen. Det å toppe en slik helg med en konsert som på toppen av det hele går veldig bra er slitsomt for denne frøkenen. Da får hun nemlig ikke sove. Jeg tror muligens jeg har fått en overdose av lykke. For det er jeg akkurat nå, i dag igjen. Lykkelig og levende!
 |
| Fine Korall i en tynn gate i Barcelona. |
