Busterier på Bustebu FØR mai!

To helger på rad har sommeren gitt en rimelig stor smakebit på hvordan den kan opptre og som vi forhåpentligvis har i vente. Jeg kjente det allerede før forrige helg var over. Jeg bare måtte tilbake og det fort. Bustebu er den plassen i verden som gir meg størst ro. Den gir alle som er innom denne roen også. Å våkne til et blikkstille vann, sol som varmer og mennesker som man er glad i er beroligende i seg selv. I dag lå jeg først våken en stund før jeg stod opp. I veggen kravlet og pep det. Flaggermusene bor der og sånn er det med den saken. Jeg hørte på pustelydene rundt meg og tittet på den yngste frøkenen min som i det siste har forandret seg og blitt nesten voksen. I naborommet pratet en toåring i ett sett og fuglene utenfor kvitret minst like høyt og masse som ham. Det må da være verdens beste måte å våkne på?

Da jeg hadde inntatt frokosten med den yngste hytteboeren, la jeg meg ned på Flaket og bare nøt varmen fra solen. Ingen stress. Ingen styring. Bare fullstendig ro. 

Maurene er i full sving. Hvitveisen nyter varmen og står med rak rygg og ansiktet vendt opp mot solen. De vil ikke gå glipp av en eneste stråle. Nytt liv fra daude gror og det gror fort! Kanskje det er solen som har pirket i min yngste frøken? Hun har nemlig tatt helt av denne helgen.

Fra å være tidenes sutrepave på alle fjellturer vi har lagt ut på har det nemlig dukket opp en fjellgeit. Jeg skjønner ikke helt hva som skjedde. Helt av seg selv har den yngste avleggeren plutselig funnet motivasjon for turing på fjellet. I helgen har hun HELT frivillig svettet seg på fjelltur tre dager på rad. Moderen er imponert. Det tror jeg jammen datteren er også. 

At hun kommer seg raskt opp på toppen er nå en ting. Det som imponerer meg mest er pratene vi har hatt på veien ned igjen. Det passer fint at hun er konfirmant om to uker. Tidspunktet er tydeligvis riktig. Jeg har etterhvert fått TO kloke og voksne barn. Jeg nyter det. De elsker hyttelivet like mye som meg og begge har plutselig blitt ivrige fjellgåere. I år ble den eldste førstemann uti vannet, tett etterfulgt av den yngste og en av de svarte gamle tantene. Moderen kunne selvsagt ikke være dårligere. I år har jeg allerede badet flere ganger enn jeg gjorde i hele fjor. Kan det bli bedre? Jeg ser virkelig frem til denne sommeren!

Tider skal komme, tider skal henrulle

Nå har det gått litt tid. Eller. Tiden har kommet en stund. Det kjennes bedre ut at tiden kommer enn at tiden bare går. Tid fikser masse. Til nå har tiden fikset så masse at jeg ikke lenger gråter til og fra jobb. Det var liksom den eneste plassen jeg var så lenge for meg selv at jeg innimellom tok innover meg alt som har skjedd. Resultatet ble snørr og tårer og det er ikke noe artig. Ikke artig, men helt nødvendig. Man kan da ikke løpe rundt som en trykkoker heller. Da vil det uansett eksplodere noe voldsomt. Før eller siden. 

I oppstarten av dette året følte jeg at hjertet mitt ble ødelagt. Min veldig fine onkel reiste til den andre siden. To dager etter begravelsen og fem dager før kjærestetur til London, ble jeg grundig dumpet. Da jeg omsider klatret ut av sengen og testet ut verden igjen trodde jeg at ting uansett ikke kunne bli verre. Derfra gikk det bare en vei og det skulle være opp. Telefonen fra Haukeland tok kjapt kverken på den illusjonen. Når barna dine blir alvorlig syke, stopper faktisk verden opp og ingenting annet betyr noe. 

Dette førte til at alle reaksjonene som egentlig ville komme ut måtte kjempe om oppmerksomheten og fokuset. Katastrofetankene har herjet. Sorgen har lammet meg. Frykten har gang på gang fanget meg og ensomheten som plutselig var ny for meg har nesten spist meg levende. Hjertet mitt var knust på alle mulige måter. Det måtte da være ødelagt?

Jeg har fundert mye på det. At hjertet mitt ble knust i sorg over min onkel kan bare bety at han har betydd mye for meg. Smerten og savnet er kun et bevis på at min kjærlighet til ham var diger. At jeg ble så sønderknust av at kjæresten min gikk fra meg beviser bare at jeg har elsket. At verden stoppet da den eldste fikk bekreftet hjerneslag viser min dype kjærlighet til mine barn. Hjertet mitt finnes ikke ødelagt. Jeg har med kjærlighet og ærlighet elsket. Jeg elsker med ekte kjærlighet og ærlighet. Da er vel ikke hjertet ødelagt?