Bohrsdagsfest!

Jeg var meget fornøyd da jeg våknet i går og fant solen på himmelen. Fjellklærne kom på og humøret var på plass. Denne dagen hadde jeg gledet meg til lenge. Mammabursdagsfeiring med nesten hele s(l)ekten var i gang. Jeg vet ikke egentlig hvor lenge vi har gjort det. Mamma har vært borte i 15 år og jeg tror at vi i alle fall har samlet troppene i ca ti år. En tradisjon jeg bare blir mer og mer glad i. 

I år delte vi inn i flere aktiviteter på formiddagen. Bading, bowling og fjelltur stod på ønskelisten og alle fikk det de ønsket seg. Bortsett fra bowlerne som lærte at bowling er populært fra hallen åpner dørene og at banebestilling behøves. 

To svarte gamle tanter og meg på Damsgårdsfjellet.

På en bakketopp i nærheten av badenymfer og fjellvandrere satt en familie og ventet med hus- og hjerterom til hele klanen. På sånne dager må jeg sitte litt helt i ro og studere alle sammen. Det kokte rundt meg. Vi måtte nærmest stable oss i høyden. På kjøkkenet var det til tider så masse folk at man ikke kunne unngå å gå helt oppi hverandre. Vi liker det sånn. Jeg elsker det sånn. Summen av alle blir den beste familien jeg vet om. Heldige meg som havnet midt i den! 

Vi var til sammen 29 familievesner.

Alle hadde med litt mat. For mye selvsagt. 

Yngste familiemedlemmet sov seg igjennom kakleriet.

Årets fjellkonkurransevinnere ble kåret. I år har vi slått alle rekorder av
antall turer og antall mennesker som har tatt dem. Kjempegøy!
Kjenner delt 1.plass inspirerer til videre kniving neste år! 

Slekt alle steder!

Vi forlot det åpne huset omtrent samtidig og turen gikk innom til meg. Her var huset også heldigvis åpent og akkurat passelig rotete nok til besøk. Jeg måtte igjen bare sitte og observere et lite øyeblikk da jeg plutselig oppdaget at alle tanter og onkel var hos meg samtidig! Det måtte dokumenteres på samme måte som det har blitt gjort så lang jeg kan huske tilbake. Med denne buketten samlet ble det mimring fra barndommen. Jeg kunne hørt på det i timevis men denne kvelden hadde vi enda mer vi skulle få med oss.

Se så fine de er!

Da fire av seks av søskenflokken var forsvunnet reiste vi til byen for å finne andre deler av klanen igjen. Tre generasjoner skulle på Verftet og hørte Bohrsdagsbarna. Gitaristen i bandet har viklet seg inn i slekten og da må vi selvsagt stille opp! For en dag! For en gjeng! Den ene svarte gamle tanten og jeg ramlet inn dørene klokken tre i natt og var begge helt enige om at vi var meget rike. Takk til alle som var med og gjorde dagen strålende! 

Uventet post

Nå for tiden er det fredag ca hver eneste dag. Det føles i alle fall sånn. Dagene flyr og helgen står for døren hele tiden. Sliten etter ukens strabaser og flying mellom elever,  møter, klasserom, foreldre og annet knask man skal bedrive er det godt med skravling på pauserommet. Det er litt fredeligere på fredager på et vis. Man skal ikke rekke all verden og det man ikke har rukket til nå får man ikke gjort før over helgen uansett.

Da skoleklokken ringte spankulerte jeg i retning klasserommet. En kollega ropte etter meg at jeg hadde post i hyllen min. Jeg takket for beskjed og gjennomførte resten av ukens undervisning. Over 60 skrotter samlet seg til årets første juleøving og jeg fikk holde på med det jeg liker aller best. Å avslutte uken med en gjeng med syngende unger er rein medisin mot det aller meste.

Da økten var ferdig kom jeg på postbeskjeden og fant et fint rosa brev i posthyllen min.

Oppi konvolutten dukket det frem en meget tynn flaske rødvin. Sammen med den tynne flasken lå penger til en flaske rødvin fra virkeligheten. Hurra for impulsivitet og gode kolleger. Starten på helgen min ble helt strålende! Tusen, tusen takk!