24.desember: God jul!

Dagen i går var så full at jeg på ingen måte hadde tid til noen form for skriving av adventskalender. Regner med det var flere enn meg som var travle og kanskje ikke engang la merke til det?

Resultat av travelheten gjør at skuldrene kan være helt nede i dag. Vi har vasket og ryddet og pyntet til den store julemedaljen. Handling er unnagjort og julestemningen har flyttet inn både her og der.

Den yngste feirer jul der hun aller helst ville være og den eldste ligger og sover i rommet ved siden av oss her. Hun trillet inn på togstasjonen sent i går kveld og skal feire julen på en helt annen plass enn hun pleier. Det skal jeg også og det kjennes fantastisk! Er ikke en plass i verden jeg heller ville vært. Håper dere har det like godt som meg. God jul fra bunnen av et lykkelig hjerte.

22.desember: Fange i situasjonen

Dagen startet meget rolig. Både jeg og jentene var hjemme. Og Beemo da. Den yngste sin lille rotte som alle har blitt så veldig glad i.

I dag skulle den på ferie. Hotellet den skal på har hatt ryddekonkurranse for å se hvor og hvem hun fikk bo med. De har Googlet hva som kunne være den beste julegaven. De gledet seg sånn at jeg kjente det boblet i mine egne gledesbobler.

Tenk at det kan være så gøy å være rottevakt? Det gjør at eieren slapper av og det gjør den aller eldste også.

Dagen så fredelig ut. Vi har kost oss i hverandres selskap og var klar for jul og ferie. Tidlig spankulerte vi ut døren og satte oss på en buss. Problemet var at bussen ikke gikk noen steder. 

Hodepinen steg et hakk for hvert minutt bussen stod i ro. På en time hadde vi kommet oss noen få stopp på veien. Noe hadde skjedd. Tuneller var stengte og trafikken stod alle veier. Fly venter ikke på slikt. De bare flyr avgårde uten å ta noen hensyn til hva at som har forårsaket eventuelle forsinkelser. 

Jeg kunne ikke miste dette flyet. Så da det hadde gått for langt tid, hoppet jeg av bussen og ringte etter taxi.  Det ene selskapet kunne ikke hjelpe. Jeg ringte to ganger og klarte på mirakuløst vis å komme til samme menneske som ikke klarte å se at hun kunne hjelpe meg. Resultat ble at jeg ringte til et annet selskap og de hev seg rundt med en gang. 

Jeg snakket flere ganger med sjåføren og vi ble enig om at om det kom en ledig bil så skulle jeg hive meg i den og ringe. Om jeg rakk bort til ham kjørte han meg opp. 

Jeg fant han til slutt. Da hadde jeg løpt. Selvsagt åpnet himmelen seg i samme øyeblikk og laget scenen enda mer dramatisk. For det var det det var for meg. Dramatisk! Jeg hadde hjertet i halsen og tårer i øynene da jeg fant ham. 

Dette går fint, sa han. 

Jeg trodde ham helt til vi kom opp til Flesland. Der stod køen igjen.  Skuldrene var på et tidspunkt over hodet og jeg forstod at dette kanskje ikke gikk. 

Plutselig ble taxisjåføren en superhelt. 

Han kjørte forbi biler i kø og fikk meg i tide inn på flyplassen. Vanligvis ville jeg funnet det ubehagelig. Man kan ikke skille seg ut i trafikken og gjøre sånt! I dag var det det beste som kunne skjedd. Da vi til slutt var fremme spratt han ut og hentet kofferten min. Jeg måtte gi ham en klem før jeg gikk inn. Da jeg var inne foran gaten var det 20 min siden bussen jeg opprinnelig skulle ta til byen var kommet frem.

Men NÅ er ferien helt begynt og busser får kjøre hvor sakte de bare gidder.

21.desember: Bittebittelillejulaften

Når man feirer jul på ulike plasser og plassene man skal feire på er litt langt unna, er det greit å åpne litt gaver på forhånd. I utgangspunktet har vi pleid å lage skikkelig julemiddag og pynte oss de årene vi ikke er sammen alle tre. Vi driver ikke helt med det lenger. I alle fall ikke i år.

Nå hadde riktig nok det eldste krapylet pyntet seg. Den yngste avleggeren var ganske vanlig og jeg gikk i ull. Fra topp til tå. Til mat hadde vi tandoori chicken som vi alle liker veldig godt.

Det blir for mye av det gode om man skal hive innpå tung julemat enda lenger enn vi pleier. Alle var glade og fornøyde. Mette og gode startet vi med gavene. Når man skal fly og toge, begrenser det seg litt hva man kan ta med seg. Dessuten tror jeg nesten man setter mer pris på gavene når de ikke står i kø for å bli åpnet. Kvelden ble fin og freden er senket. Julen kan bare komme!

20.desember: Et julemirakel!

I dag var siste dag på jobb. Hvert år avsluttes med at vi går rundt juletreet i gymsalen. Utfordringen i år var at det hadde vi ikke. Gymsalen åpnes ikke igjen før til påske. Uten gymsal er det vanskelig å finne noen plass det kan passe å gå rundt.

I rundkjøringen på parkeringen utenfor skolen er det et tre. Det er ikke noe juletre. Men det har lys og var det nærmeste vi kom. Vi ble enig om at vi skulle prøve om været holdt seg bra nok. Det gjorde det.

Så i dag har ca 400 elever gått rundt et tre i en rundkjøring. Det var interessant. Mulig det var galskap. Men det var i det i minste et forsøk på å beholde en tradisjon som virker mer eller mindre utdøende.

Under seansen oppdaget jeg en liten frøken som gråt sine modige tårer. Det viste seg at en meget løs tann hadde ramlet ut og etterlatt et gapende hull i både hjertet og munnen. Jeg fikk geleidet henne til trøst og tenkte at den tannen var fortapt. Da jeg traff på henne rett etter forsøket på juletre gang, smilte hun.

Det viste seg at hun har verdens beste lærer som faktisk fant den bittelille tannen på den svære parkeringsplassen. Det er da intet mindre enn et julemirakel?

 

19.desember: Deilig er jorden

Deilig er jorden er den vakreste og vondeste julesangen jeg vet om. For meg handler den ikke om Gud. Den handler ikke en gang om jul.

I dag har jeg sunget den i to ulike kirker. Det vil si. Den første gangen bare gråt jeg. Jeg måtte flykte inn på et kontor og ta en pause fra elever og følelser. Skolegudstjenester er kanskje ikke så veldig forbundet med gråting og jeg hadde ikke tenkt å endre det for 400 elever akkurat i dag.

På den annen side er det ikke hver dag man får kontakt med en søster som man ikke har vært i kontakt med på nærmere 20 år. Sånt beveger mer enn et hjerte i et menneske. I alle fall inni meg. Jeg er spent på fortsettelsen og var fylt med håp og ønsker den andre gangen jeg sang Deilig er jorden i dag.

18.desember: En fredelig søndag

Jeg er litt usikker på hvordan det har skjedd, men julen har rett og slett flyttet inn. I går fikk jeg en julestjerne og sammen med de tente stearinlysene blir julestemningen automagisk lokket frem. Julesjokoladen ligger i kjøleskapet sammen med hjemmelagete karameller som jeg har vært så heldig å få av en kollega. 

Alle gavene er ferdig pakket og nesten ferdiglevert. Det er bare to dager igjen til juleferie. Det er bare fire dager til jeg tar flyet til Oslo. Menneskene rundt meg har begynt å bli myke. Man blir det når det nærmer seg jul. Jeg kjenner tempoet er skrudd ned. Håper det betyr at skuldrene snart senker seg også. 

Det har vært en deilig søndag. Måtte de siste dagene før jul bli like behagelige! 

17.desember: Julebord!

Regnet har øst ned i hele dag, men det gjør ingen verdens ting. For i dag har jeg hatt besøk av mennesker som jeg ser altfor lite. De første kom allerede i ett-tiden og sammen har vi laget verdens beste middag.

Intet mindre enn fem retter ble servert.

Første forrett: Hvitløksgratinert krabbe med sprøstekt serranoskinke. 

Andre forrett: Lutefisk med ertepure og bacon. Jeg ante ikke at jeg likte det, men det smakte fantastisk! 

Tredje forrett: Kyllingpate med sprøstekt bacon. 

Hovedrett: Lammecarre med rødvinssaus.

 Dessert: Sarah Bernhard-kake. 

Herreminhatt for et måltid! Sammen med latter, gode minner, gode diskusjoner og god drikke ble og er dagen perfekt! Håper du har hatt en fin lørdag! 

16.desember: Noen ganger må man bare være

Det har vært en lang dag. Heldigvis endte den lange dagen opp med en helg. I dag har jeg hatt så flaks at jeg fikk en lang time med en fetter og tante jeg trodde jeg ikke rakk å få treffe flere ganger i dette året.

Resten av kvelden får jeg tilbringe med bestevenninnen og andre artige frøkner. Heldig, føler jeg meg! God helg!

15.desember: Har ikke engang tid til å lete etter skjegget!

Hodet mitt er helt fullt. Så da jeg våknet ca 04.10 i dag startet alle tankene å snakke sammen. Samtidig. Det dreide seg om julegaver og hva som måtte skrives på ukeplanen i uke 1. Om hvor mange maskiner jeg kunne rekke å sette på føttene jobb og så litt om julegavene igjen.

Får jeg plass til alt i kofferten på flyet? Hvor mye kan den eldste få med seg på toget? Hvordan skal jeg vite hva som er best? Dessuten måtte leiligheten ryddes og vaskes.  Når skulle jeg få tid til det? Alt går jo i ett?

Til slutt stod jeg opp og begynte. Jeg vasket to maskiner med klær. Ryddet og støvsuget. Faktisk så det ikke så ille ut da jeg kunne stable meg ned på senteret for å kjøpe noen julegaver før jeg dro på jobb. Da klokken var 10.00 hadde jeg allerede vært våken i seks timer og følte nesten jeg nærmet meg ettermiddagstid.

Resten av dagen har vært lignende og alt har skjedd i et forrykende tempo. Jobb, møte, frisør, middagslaging, flere julegaver, nytt gavepapir. Jeg har knapt sittet på en stol i hele dag. Klokken åtte derimot.  Da satt jeg.  Musestille og med store øyne kunne jeg for første gang være publikum på vår egen julekonsert med Korall.

Balsam for sjelen. Jeg har ledd og jeg har grått. Da vi sang Deilig er jorden helt på slutten var det jul for meg. Nå må jeg veldig sove. God natt!

14.desember: Skrekkblandet fryd og juling på kjøkkenet

I dag har jeg vært på omvisning på smådyrsavdelingen på Stend vgs. Jeg har vært der før, men i dag ble jeg presentert for et kryp jeg ikke ante at jeg var livredd for. En kakerlakk fra Madagaskar. Den mannlige kakerlakken var rolig og balansert. Den kvinnelige var hissig, rask på alle de ekle beina og hveste når man tok på den. Ikke at jeg gjorde det. Den våget jeg rett og slett ikke holde.

Første gangen det yngste frøet mitt kom mot meg med den svarte store klumpen spratt jeg opp av sofaen og løp med høy stemme bort. Jeg kvapp sånn og ble så redd at det tok tid å roe meg. Min frøken er så trygg og god med dyr og med mennesker at hun til slutt fikk meg til å holde Alfred. Det var visst det han het. Jeg lever ennå.

Den mest oppmerksomhetssyke av alle dyrene må være denne papegøyen. Den var jammen den morsomste også.

Da vi alle omsider kom hjem hadde vi store planer om julekaker og julemusikk. Det skulle glitre rundt oss og alle skulle smile med sine hvite tenner og være lykkelige. 

Sånn blir det aldri helt. Og sånn er det hos oss. Den yngste sovnet i åttetiden. Meg og den eldste har snakket om alt mulig annet enn julen. Vi klarte likevel jule oss så masse at vi har flere kilo med Rocky Road i kjøleskapet.  Vet dere ikke hva det er? Google det og lag det! 

13.desember: #mannequinchallenge

Er ikke rart jeg savner koret mitt som gir meg så mye mer enn bare musikk! I dag gjorde vi noe vi aldri har gjort før. Det gjør vi stadig og det gjør at det aldri er kjedelig å være med!  #mannequinchallenge 

I dag har jeg vært på øving i Birkeland kirke. Korall skal ha sin årlige julekonsert og øving tirsdagen før i kirken er like stor tradisjon som selveste konserten. Jeg har ikke vært med å synge dette semesteret og skal i år sitte blant publikum og felle tårer når hjertet mitt blir truffet.

Det vet jeg det blir gang etter gang. Bare ved å sitte og høre dem i dag fikk hårene til å reise seg. Det er så vakkert. Det er så sart og så mektig på samme tid.

Jeg har savnet dem alle. De stod og strålte da de sang i dag. Jeg kjenner et stikk i hjertet av å sitte på benken, men gleder meg til å virkelig få nyte det som blir servert. Har du ikke kjøpt billett ennå? Få fingen ut!

12.desember: Baking av katter og sjåfør

Denne mandagen var ikke noe unntak i julestria. Det har vært som tenåringen sier, sykt stress! Mandagen var i og for seg helt uskyldig i travelheten. Den kunne ikke noe for at julen nærmer seg og har hatt tre adventssøndager allerede.

Ikke er jeg helt sikker på om jeg virkelig blir ferdig med alt på jobb før jul. Det eneste jeg vet er at julen dukker opp uansett.  Mulig det er på tide å stresse ned litt. Det er vel ingen som stryker med om ikke alt er på stell.

Ettermiddagen er brukt til å bake lussekatter. De ble nydelige og bakermesteren er strålende fornøyd med innsatsen. Helt på tampen av dagen fikk bakeren øve seg på enda litt mer kjøring.

Nå er vi mett av dagen og sier god natt!

11.desember: Litt flaks skal man ha!

Jeg har hatt en nydelig helg i Bærum. Jeg pleier ha nydelige helger når jeg er sammen med min kjære. At avstanden er stor er ofte kjedelig, men samtidig er vi flinke til å ha det kjekt når vi møtes. Med bare tid til hverandre.

I helgen har vi vært på julehandling og lagt planer for hvordan vi ønsker julen skal være. Spennende når man skal finne ut av slikt sammen, for første gang. Jeg gleder meg veldig.

Å dra hjem fra en sånn helg er alltid like vanskelig. Et par timer før jeg drar har man lov til å sukke litt ekstra. Jeg vet at det er positivt at jeg har det sånn. Hadde det vært lett som en plett hadde det kanskje ikke stukket så dypt. Men det gjør det.

Det betyr også at jeg gleder meg tilsvarende mye til neste gang som jeg gruer meg til å dra. Til sammen går regnestykket opp.

I dag satt jeg på toget til flyplassen da jeg fikk melding om at flyet var en og en halv time forsinket. Det litt triste hjertet mitt sank enda noen hakk. I kveld skulle jeg tydeligvis ikke komme hjem heller. Ikke uten taxi i alle fall. Jeg satt i en hel time før min kjære sa det kunne være lurt å spørre om å få plass på flyet som gikk før.

Jeg trodde ikke det skulle gå. Gaten var langt unna og flyet skulle lette om under ti minutter.  Han mente likevel jeg skulle prøve. Så det gjorde jeg.

Heseblesende og med flakkende blikk spurte jeg om de ikke tilfeldigvis hadde plass til en til på flyet.  Og det hadde de. Ett eneste sete. Og det var til meg! Jeg ville rekke siste bussen hjem og kunne legge meg litt før midt på natten. Litt flaks skal man ha!

10.desember: En deilig julemorgen?

Tid for årets reprise: 

Nå er det julemorgen -
alle barn må stå opp og gjøre seg klar!
En deilig julemorgen,
nå er det jul - og jul er det beste vi har!

Jeg øvde med elever i dag igjen. Da vi hadde sunget denne sangen noen ganger dukket en gammel historie opp. En historie om en liten jente på syv og en liten gutt på seks, som en gang så på et julemorgenprogram. De satt stille sammen og prøvde så godt de kunne å fortrenge den julemorgenen de selv hadde ramlet inn i. En julemorgen som på ingen måte var den beste de hadde hatt.

De hadde gledet seg lenge. Julefeiring i en ny by- med sin far, farens nye kjæreste og hennes to barn. Da julaften endelig kom, sitret de av forventninger. Pakkene var lagt under treet og julemiddagen var i full sving. Ingen vet hvordan det skjedde. Stemningen forandret seg ganske plutselig. De voksne skrek og var sinte og alle barna ble tause vitner til voksnes idioti og korttenkthet.

Krangelen endte med at farens kjæreste puttet begge barna sine under den ene armen og alle gavene deres under den andre. Den lille jenten ble stående på trappen. Tårene ramlet ukontrollert og hun skjønte at dette ikke var sånn det skulle være. "Det blir ikke jul uten dere!"- ropte hun etter dem. "Rop det høyere!"- sa faren. Men den lille jenten hadde ikke mer stemme igjen.

Svidd julemiddag ble pirket i og julegavene ble åpnet. Faren ble så veldig trøtt så veldig tidlig og måtte sove. Før han la seg forklarte han at de to små barna ikke kunne ringe hjem til sin mor. De fikk heller ikke ta telefonen om den ringte. Moren måtte ikke vite.

Den lille jenten visste for lenge siden at ikke dette var riktig. Hun snek seg inn på farens rom da hun forstod at han sov tungt nok til at han ikke ville oppdage at hun brukte telefonen. Hun var flink. Hun måtte passe på sin bror. Hun ble ikke oppdaget. Moren fikk beskjed og redningen var på vei. I buskene utenfor forsikret politiet seg om at de var trygge. Da julemorgenen kom- tuslet de to små ned i stuen og satte på julemorgen og ventet...

9. desember: Helg!

Helgen er her endelig!

Jeg har kommet meg fint frem dit jeg vil og nyter helgen akkurat så mye at jeg ikke har tenkt å legge min sjel i adventskalenderbloggen i kveld.

6.trinn er i rute med lussekatter til 13.desember.

- Og de hemmelige nissevennene fortsetter med nissingen sin.

God helg! 

8.desember: Slag i slag

Dagen har vært så lang og så kort på samme tid. Rart det der. Hvordan tiden oppfører seg. Alt jeg har gjort i dag har gått slag i slag. De små pausene jeg har fått rukket innimellom har jeg blant annet fylt med en kopp kaffe med eldste knotten sitt hode hvilende på skulderen. Det var fint og helt nødvendig. Sannsynligvis for oss begge.

Den andre pausen var oppfyllelsen av den yngste knottens middagsønske. Hot dog. Så enkle ønsker kan man innfri på sånne dager der tiden ikke strekker helt til. Ekstra glad var hun nok, siden hun havnet på feil buss og måtte ta en liten ekstrarunde før hun kom hjem. De varme hundene ble nærmest slukt. Klokken tikket og tiden løp avgårde. Avslutningen med klassen var på trappene og jeg følte jeg måtte være der tidsnok. Jeg kastet meg i bilen og dro av sted. Tiden var snill med meg og fikk meg frem i tide.

Mine unge håpefulle sang for full hals med glitrende øyne. De var så fint oppstilt som de aldri har vært før. Jeg ble strålende fornøyd og det var jammen foreldrene også.

Helt på tampen av dagen har jeg skrevet ut ukeplaner og jobbet med styrearbeid.  Nå har jeg pakket kofferten og krøpet til køys. Jeg er veldig og inderlig klar for en helg med min kjære!

                Det blir jul til slutt, uansett!

7. desember: Julefred på morgenkvisten

Selv om jeg forsov meg i dag var jeg en av de første på jobb. Hver morgen har jeg kommet til nylaget kaffe. Lyset flommer over hele rommet og julestemningen ser ut til å ikke ha våknet ennå. Jeg slukker av lyset og går og tenner alle de elektriske julelysene vi har. Det er faktisk en del.

Jeg rekker alltid tenne alle før det kommer noen andre som har tid til å prate. Er jeg heldig, rekker jeg å sette på en julesang eller to. Frokosten inntas og selskapet rundt bordet kommer litt etter litt.

 

Vi fjaset og ler masse. Siste oppdateringene på nissestreker må til. Har det skjedd noe gøy siden i går? Sammen setter vi dagen i gang.

En sånn start på morgenen gjør godt i mørketiden. Spesielt når regnet plasker sånn ned at man blir våt bare man tenker på å stikke nesen utenfor døren. Den hvite julen har visst rømt til utlandet et sted og latt alt det rennende vannet være igjen her til oss.  Da er det flaks at julestemningen og julefreden kan finnes inne på pauserommet! 

6.desember: Minner fra fortiden

I år skal jeg feire jul i en annen by og må dermed planlegge mye bedre enn jeg vanligvis gjør. Normalt sett er jeg vel ferdig med gaver og slikt rundt den 22. - Problemet, eller utfordringen som vi pedagoger sier, er at jeg da sitter på et fly på vei til mitt favorittsted og min favorittmann. Det vil si at jeg må ha levert alt dit det skal før denne datoen.

Det skal gå fint det.  Jeg er allerede godt i gang! Rart hva man får til når man er under litt press. I dag har jeg gjort meg ferdig med de aller fleste gavene. Nå har jeg bare de aller vanskeligste igjen. Dem trenger jeg litt lenger tid til å tygge på.

Menneskene som har skrevet denne ønskelisten er også to av mine favoritter. Mamma og den eldste avleggeren. Brevet ramlet ut da jeg bladde igjennom noen gamle papirer. Hjertet mitt vokste og jeg kjente det ble litt vanskelig å holde tårene tilbake, så det lot jeg være. Det er lov å gråte når hjertet vokser. Dette er skrevet siste julen mamma levde. Suzanne var bare fem år og kunne kun skrive pittelitt.

Så rart at en liten lapp i en enkel konvolutt kan få så mange gode tanker og minner i gang. Nå er mamma med på årets julefeiring også. Same procedure as last year. Same procedure as every year.

5. desember: Nissestreker

Nytt av året på jobben er hemmelig nissevenn. Vi som ville være med har puttet navnet vårt i en eske og blitt trukket av en eller annen nisse som også har puttet navnet sitt oppi. Ingen vet hvem som er hvem sin. En hemmelig nissevenn kan være så mangt. Ofte er det hyggelige og vennlige nisser som gjemmer små sjokoladebiter og annet godt der man minst aner det.

Andre nisser oppfører seg helt annerledes. I dag har det vært en nisse som har tatt helt av på nissefronten. Dette er hva som møtte en av de festligste damene jeg vet om, da hun dukket opp på jobb i morges.

Vi har ledd mye og lenge, men ingen vet hvem det er som tålmodig har pakket inn alt. 

Andre nissestreker som har opptrådt de første dagene i desember som jeg har hørt er disse: Isoporkuler i hyllen, plastkopper utover en pult, en bøtte vann plassert på feil plass og en sekk med ved der det hang på en lapp om ønske om en fin og varm jul. Denne posen med brente mandler fant jeg i hyllen min i dag. Det er sikkert mange flere, men vil ikke stå i fare for å avsløre meg selv ved å si for mange! 

Vi har det ikke mer moro enn man lager selv og herre min hatt så gøy vi har det på jobb for tiden! Jeg er spent på fortsettelsen! 

4. desember: Hvor mye kan man putte inn på en søndag?

Ganske mye. Dagen startet altfor tidlig for å være en søndag. Husmoren i meg kom overraskende på besøk og førte til rene klær og ryddig kjøkken. For ikke å snakke om adventsstjernene som ikke hadde klart å komme seg opp av kassen selv,  nå dingler i hver sitt vindu. 2. søndag i advent er bedre enn ingen søndag i advent. Kanskje vi får adventsstake på den 3.?

Etter rydding og klesvask av en annen verden var det klart for første ekspedisjon. Nisseturnoppvisning med en knott på snart 5 år. Med seg hadde han også en lillebror og min fetter som er faren til begge knottene.  Ingen av dem skulle turne, det fikk fireåringen stå for selv. Ventetiden og talene ble for lange. Vi gikk før nissen kom. Ungene ante selvsagt ikke noe om den. De var like blid.

En liten tur innom for å sjekke kalendere og alle lekene til guttene. Spiste en bolle i full fart og tok sikte på neste ekspedisjon.  Nissegrøt på låven. Med mandel.

Jeg kom litt heseblesende inn, fikk hilst på alle, spiste grøt, fant mandelen og gikk igjen. Det føltes i alle fall så kjapt ut. Jeg kjente den dårlige samvittigheten da jeg oppdaget at jeg var den heldige vinneren. Konkurranseinstinktet lever ikke så veldig sterkt i denne aktiviteten. Heldigvis var premien delbar og alle fikk smake. Med nissegrøt i magen bar det videre til siste ekspedisjon for i dag.

Frelsesarmeen sin julekonsert i Grieghallen. Mitt eldste frø skulle være med og jeg klarte å rekke dette med god margin! Der både lo vi og gråt vi. Nydelig og rørende. Da alle reiste seg og sang Deilig er jorden kjente jeg at julen var helt på plass i hjertet.

Nå kan jeg ikke skrive mer om denne dagen. Innlegget er allerede aaaaaaltfor langt. Dessuten er det natt! Sov godt!

(Jeg vet at dette ikke er en adventsstjerne, men orket ikke gå ut av sengen for å ta bilde av dem. Så da får dere bilde av denne i steden.)

3.desember: Gyldne øyeblikk i hektisk førjulebordsøving

I går før julebordet skulle vi møtes hos en kollega for å øve. Jeg ble spurt om å være med å synge noen sanger når alle satt til bords og det satte jeg stor pris på. Jeg tror på at gjennom å gjøre slike ting sammen, klarer man lettere hverdagen og alt den måtte inneholde.

Da vi hadde øvd igjennom noen ganger kjente jeg at jeg ble helt lykkelig i hele meg. Jeg måtte si det høyt. Det er utrolig gøy å oppdage at man har sånne ressurser på arbeidsplassen. Jeg hadde aldri gjort noe musikalsk  med noen av dem før, men sånn opplevdes det ikke der vi kjørte igjennom sangene vi skulle synge. Hurra for fine, nye og dyktige kollegaer! Jeg vil gjerne gjøre masse mer av dette! 

Her er forresten oppskrift på helt latterlig gode kaker til jul. De lærde strides om det er kokoamakronene eller de brune pinnene som er best. Uansett bør du rett og slett bare bake dem. De er så gode! 

2. desember: Startet dagen med et smell

Uken har vært hektisk og øynene ville ikke helt åpne seg da jeg våknet i morges. Autopiloten slo seg på og virket så godt at vi var i bilen før klokken var syv.

Ruten ble skrapt og menneskene i bilen var nesten klar for en ny dag. Jeg startet bilen, vridde om rattet og kjørte rett i en lyktestolpe. Den yngste nissefrøkenen hylte i bakgrunnen og forsterket hele greien. Var vi ikke våken fra før så våknet vi da!

Barnenissen som nesten er voksen måtte ut og sjekke siden moderen som satt i førersetet ikke fikk opp døren. Skaden var overraskende stor for at bilen hadde stått helt i ro før vi kjørte inn i den. Heldigvis var den liten nok til at vi rakk både skole og jobb i dag også. 

Dagen begynte kanskje ikke så bra, men når man tenker på det - kunne den begynt så veldig mye verre. Alle armer og bein er fremdeles hele på de jeg har truffet på i dag!

Heldigvis finnes det fine folk på jobb som har stilt opp og fått døren min til å kunne åpnes igjen. Sånt blir man glad av! 

Nå er det klart for julebord med jobben. Dagen viser seg å ikke være så verst likevel.

God helg! 

1.desember: Hvor kom desember fra?

Jeg var ikke klar for denne dagen. Litt usikker på hvordan desember klarte det? Snike seg inn på meg på denne måten?

Adventskalenderen henger uskrapet på kjøleskapet fremdeles. Den mygler heldigvis ikke til i morgen.

Vår egen adventskalender i heimen er i år av en helt spesiell variant. Det hele startet med en spøk. Jeg fortalte med stor entusiasme at jeg ville lage aktivitetskalender med ulike gøye aktiviteter. Støvsuging, vasking av bad, rydding av kjøkken, osv.

Hun lo ikke så veldig da jeg sa det var en spøk. På bussen mot jobb og skole sa hun plutselig at vi godt kunne ha den kalenderen. Men at det da også kom en belønning når det var gjort. Så sånn ble det.

I dag fikk hun gleden av å rydde frem sitt eget gulv på rommet. (Det er ganske fint når det først kommer til syne.) I belønning har hun fått sokker som falt sånn i smak at jeg ikke kjente igjen den pipete stemmen som dukket frem da hun åpnet gaven. Avtalen er at hun ikke får åpne neste gave før oppdraget er utført. I dag gikk det lett som en plett!

Annet som har gått lett som en plett er første øvelseskjøring med denne knotten som har vært så flink å finne frem gulvet sitt i dag. Hun starter og stopper og rygger meget mye bedre enn moderen gjorde da hun startet opp. Jeg er stolt og glad. Og fornøyd med alt jeg fikk inn på en liten dag helt i starten på desember.

Det var så mye at alt ikke kom med i denne første luken i årets adventskalenderblogg. Vi sees i morgen. God natt!