Jeg tenkte ikke over at det var allehelgensdag i dag da jeg fikk spørsmålet om å være med en tur for å ordne litt på graven til min gode venninnes mor. Etter å ha tilbrakt et døgn sammen uten unger og menn fant vi ut at litt luft ville være godt. Hun hørte graven rope på henne og pakket sekken med spade, lys og lykt. Jeg ville gjerne være med.
Det er så altfor sjeldent jeg får besøkt min egen mamma sin grav og jeg tenkte jeg kunne besøke henne i tankene mens vi fysisk var på en av Oslos gravplasser. Jeg må minnes mamma på andre måter enn fysiske besøk når hun ligger nøyaktig 311,9 km i luftlinje fra meg. Derfor henter jeg henne frem når jeg behøver det. Det er gjort på et øyeblikk og gjør at hun er med meg i det meste jeg gjør.
Da vi kom til gravplassen var det uvanlig mye folk og vi forstod plutselig hvilken dag det var. Allehelgensdag. Det kjennes nesten litt andektig. Graven ble ordnet og lyset ble tent. Det var en fin stund. Minnene dukket frem og gjorde dagen enda mer verdifull enn den allerede var.
Da jeg satt på banen hjem dukket Trygve Skau sitt dikt opp på Facebook og jeg synes det passet så godt til alle oss som savner noen i dag.
MINNET DITT
Og nå er det stille
for alle de andre lydene enn dine
er de eneste som er igjen her
og hendene vi holder hverandre med
de holder egentlig deg
og det tror jeg du vet
hva har vi nå da
jo
vi har minnet ditt og vi pakker det inn i silkepapir
putter det i lomma
og har det med på fest på eksamen
på tur hjem med trikken på butikken
til tannlegen og til tante og onkel
det er et bra minne å ha med
hvor enn det skulle være
for hvor skulle du ellers være enn her sammen med oss for det er du uansett om du er her eller der
så god tur hils de andre så sees vi
også finner du ikke på noe tull der oppe ikke sant
for da klemmer jeg litt ekstra hardt på minnet ditt
jeg bare sier det
for da klemmer jeg litt ekstra hardt på minnet ditt
Trygve Skau
