Det er ganske lenge siden den eldste knotten begynte å snakke om oldemor sine regnbuesokker. Alle i familien har dem. Noen strikket av oldemor/mormor og noen av en av de fine svarte gamle tantene. De har begge måttet legge strikkepinnene fra seg av ulike grunner.
Min datter, oldebarnet, synes det var trist om ingen ville føre tradisjonen videre og hadde så smått begynt å tenke på at hun ville gjøre det. Jeg ble så tent på idéen at jeg kastet meg med. Mulig jeg ble litt ivrig for det tok ikke mange dagene før jeg hadde bestilt en garnpakke fra Hillesvåg garnfabrikk.
Det hører nemlig med til historien at mormor solgte sitt design til nettopp dem og fikk et kilo med garn i betaling. Ganske kult å åpne pakken og se navnet hennes som designer. Fra den originale regnbuesokken finnes det nå 8 andre fargevarianter. Jeg kjenner jeg er ordentlig stolt.
Jeg har knotet og styrt på, men jeg har fått det til! På veien mot målet fant jeg enda en svart gammel tante som fremdeles strikker dem. Min eldste har fått en pakke i posten og har i tillegg funnet på sin helt egne fargevariant. Det føles godt å ha et prosjekt!
Mormor har stikket opp og ned og i mente hele mitt liv. Det var henne jeg lærte å strikke av. Lukker jeg øynene kan jeg høre strikkepinnene klirre i rytmiske mønster. For en ro og for en trygghet hun har vist meg. I strikkingen av mitt aller første par med hennes sokker kjente jeg på akkurat det.
Jeg er glad for å være med på å føre en vakker tradisjon videre. Takk for alt du lærte meg, mormor og takk for idéen, frøken fryd!
