lørdag 24. desember 2016

24.desember: God jul!

Dagen i går var så full at jeg på ingen måte hadde tid til noen form for skriving av adventskalender. Regner med det var flere enn meg som var travle og kanskje ikke engang la merke til det?

Resultat av travelheten gjør at skuldrene kan være helt nede i dag. Vi har vasket og ryddet og pyntet til den store julemedaljen. Handling er unnagjort og julestemningen har flyttet inn både her og der.

Den yngste feirer jul der hun aller helst ville være og den eldste ligger og sover i rommet ved siden av oss her. Hun trillet inn på togstasjonen sent i går kveld og skal feire julen på en helt annen plass enn hun pleier. Det skal jeg også og det kjennes fantastisk! Er ikke en plass i verden jeg heller ville vært. Håper dere har det like godt som meg. God jul fra bunnen av et lykkelig hjerte.




torsdag 22. desember 2016

22.desember: Fange i situasjonen

Dagen startet meget rolig. Både jeg og jentene var hjemme. Og Beemo da. Den yngste sin lille rotte som alle har blitt så veldig glad i.

I dag skulle den på ferie. Hotellet den skal på har hatt ryddekonkurranse for å se hvor og hvem hun fikk bo med. De har Googlet hva som kunne være den beste julegaven. De gledet seg sånn at jeg kjente det boblet i mine egne gledesbobler.

Tenk at det kan være så gøy å være rottevakt? Det gjør at eieren slapper av og det gjør den aller eldste også.


Dagen så fredelig ut. Vi har kost oss i hverandres selskap og var klar for jul og ferie. Tidlig spankulerte vi ut døren og satte oss på en buss. Problemet var at bussen ikke gikk noen steder. 

Hodepinen steg et hakk for hvert minutt bussen stod i ro. På en time hadde vi kommet oss noen få stopp på veien. Noe hadde skjedd. Tuneller var stengte og trafikken stod alle veier. Fly venter ikke på slikt. De bare flyr avgårde uten å ta noen hensyn til hva at som har forårsaket eventuelle forsinkelser. 

Jeg kunne ikke miste dette flyet. Så da det hadde gått for langt tid, hoppet jeg av bussen og ringte etter taxi.  Det ene selskapet kunne ikke hjelpe. Jeg ringte to ganger og klarte på mirakuløst vis å komme til samme menneske som ikke klarte å se at hun kunne hjelpe meg. Resultat ble at jeg ringte til et annet selskap og de hev seg rundt med en gang. 

Jeg snakket flere ganger med sjåføren og vi ble enig om at om det kom en ledig bil så skulle jeg hive meg i den og ringe. Om jeg rakk bort til ham kjørte han meg opp. 

Jeg fant han til slutt. Da hadde jeg løpt. Selvsagt åpnet himmelen seg i samme øyeblikk og laget scenen enda mer dramatisk. For det var det det var for meg. Dramatisk! Jeg hadde hjertet i halsen og tårer i øynene da jeg fant ham. 

Dette går fint, sa han. 

Jeg trodde ham helt til vi kom opp til Flesland. Der stod køen igjen.  Skuldrene var på et tidspunkt over hodet og jeg forstod at dette kanskje ikke gikk. 
Plutselig ble taxisjåføren en superhelt. 

Han kjørte forbi biler i kø og fikk meg i tide inn på flyplassen. Vanligvis ville jeg funnet det ubehagelig. Man kan ikke skille seg ut i trafikken og gjøre sånt! I dag var det det beste som kunne skjedd. Da vi til slutt var fremme spratt han ut og hentet kofferten min. Jeg måtte gi ham en klem før jeg gikk inn. Da jeg var inne foran gaten var det 20 min siden bussen jeg opprinnelig skulle ta til byen var kommet frem.

Men NÅ er ferien helt begynt og busser får kjøre hvor sakte de bare gidder.


onsdag 21. desember 2016

21.desember: Bittebittelillejulaften

Når man feirer jul på ulike plasser og plassene man skal feire på er litt langt unna, er det greit å åpne litt gaver på forhånd. I utgangspunktet har vi pleid å lage skikkelig julemiddag og pynte oss de årene vi ikke er sammen alle tre. Vi driver ikke helt med det lenger. I alle fall ikke i år.

Nå hadde riktig nok det eldste krapylet pyntet seg. Den yngste avleggeren var ganske vanlig og jeg gikk i ull. Fra topp til tå. Til mat hadde vi tandoori chicken som vi alle liker veldig godt.

Det blir for mye av det gode om man skal hive innpå tung julemat enda lenger enn vi pleier. Alle var glade og fornøyde. Mette og gode startet vi med gavene. Når man skal fly og toge, begrenser det seg litt hva man kan ta med seg. Dessuten tror jeg nesten man setter mer pris på gavene når de ikke står i kø for å bli åpnet. Kvelden ble fin og freden er senket. Julen kan bare komme!


tirsdag 20. desember 2016

20.desember: Et julemirakel!

I dag var siste dag på jobb. Hvert år avsluttes med at vi går rundt juletreet i gymsalen. Utfordringen i år var at det hadde vi ikke. Gymsalen åpnes ikke igjen før til påske. Uten gymsal er det vanskelig å finne noen plass det kan passe å gå rundt.

I rundkjøringen på parkeringen utenfor skolen er det et tre. Det er ikke noe juletre. Men det har lys og var det nærmeste vi kom. Vi ble enig om at vi skulle prøve om været holdt seg bra nok. Det gjorde det.

Så i dag har ca 400 elever gått rundt et tre i en rundkjøring. Det var interessant. Mulig det var galskap. Men det var i det i minste et forsøk på å beholde en tradisjon som virker mer eller mindre utdøende.


Under seansen oppdaget jeg en liten frøken som gråt sine modige tårer. Det viste seg at en meget løs tann hadde ramlet ut og etterlatt et gapende hull i både hjertet og munnen. Jeg fikk geleidet henne til trøst og tenkte at den tannen var fortapt. Da jeg traff på henne rett etter forsøket på juletre gang, smilte hun.

Det viste seg at hun har verdens beste lærer som faktisk fant den bittelille tannen på den svære parkeringsplassen. Det er da intet mindre enn et julemirakel?

 

mandag 19. desember 2016

19.desember: Deilig er jorden

Deilig er jorden er den vakreste og vondeste julesangen jeg vet om. For meg handler den ikke om Gud. Den handler ikke en gang om jul.

I dag har jeg sunget den i to ulike kirker. Det vil si. Den første gangen bare gråt jeg. Jeg måtte flykte inn på et kontor og ta en pause fra elever og følelser. Skolegudstjenester er kanskje ikke så veldig forbundet med gråting og jeg hadde ikke tenkt å endre det for 400 elever akkurat i dag.

På den annen side er det ikke hver dag man får kontakt med en søster som man ikke har vært i kontakt med på nærmere 20 år. Sånt beveger mer enn et hjerte i et menneske. I alle fall inni meg. Jeg er spent på fortsettelsen og var fylt med håp og ønsker den andre gangen jeg sang Deilig er jorden i dag.


søndag 18. desember 2016

18.desember: En fredelig søndag

Jeg er litt usikker på hvordan det har skjedd, men julen har rett og slett flyttet inn. I går fikk jeg en julestjerne og sammen med de tente stearinlysene blir julestemningen automagisk lokket frem. Julesjokoladen ligger i kjøleskapet sammen med hjemmelagete karameller som jeg har vært så heldig å få av en kollega. 

Alle gavene er ferdig pakket og nesten ferdiglevert. Det er bare to dager igjen til juleferie. Det er bare fire dager til jeg tar flyet til Oslo. Menneskene rundt meg har begynt å bli myke. Man blir det når det nærmer seg jul. Jeg kjenner tempoet er skrudd ned. Håper det betyr at skuldrene snart senker seg også. 

Det har vært en deilig søndag. Måtte de siste dagene før jul bli like behagelige! 



17.desember: Julebord!


Regnet har øst ned i hele dag, men det gjør ingen verdens ting. For i dag har jeg hatt besøk av mennesker som jeg ser altfor lite. De første kom allerede i ett-tiden og sammen har vi laget verdens beste middag.

Intet mindre enn fem retter ble servert.


Første forrett: Hvitløksgratinert krabbe med sprøstekt serranoskinke. 


Andre forrett: Lutefisk med ertepure og bacon. Jeg ante ikke at jeg likte det, men det smakte fantastisk! 


Tredje forrett: Kyllingpate med sprøstekt bacon. 


Hovedrett: Lammecarre med rødvinssaus.


 Dessert: Sarah Bernhard-kake. 

Herreminhatt for et måltid! Sammen med latter, gode minner, gode diskusjoner og god drikke ble og er dagen perfekt! Håper du har hatt en fin lørdag!