søndag 24. september 2017

For en fest! Heia Bergen!

Denne søndagen kjenner jeg det godt i bergenshjertet. Det har i over en uke haglet inn snapper fra glade breiflabber med store glis og høy festfaktor. Jeg har sett barn lage supporterutstyr med stor iver og stjerner i øynene



Min yngste har jobbet i pølsebod og fått en ny erfaring i arbeidslivet. Den eldste har opplevd sykkelmesterskapet som student på praksisskole. Folk har karret seg på Fløyen, pyntet med sykler i mange av byens gater og laget tidenes fest. Folk  har hatt norske flagg malt i ansiktet i flere dager. Jeg har sett kaker bli solgt utenfor Garage og hørt om alle menneskene som snakker med alle.
Det har blitt delt tusenvis av bilder på facebook. Bilder i og av rein glede.



Her på Østlandet har uken bare vært ganske vanlig. Jeg har blitt et foreldremøte eldre og hatt en forholdsvis rolig helg med en håndballcup. I dag har vi truffet gode venner og løpt Schjongstesten for første gang. Bonusfrøkenen vant premie på startnummeret og var strålende fornøyd. Vi var happy for godt selskap og synes dagen har vært fin.

Men jeg innrømmer det. Jeg har gått glipp av noe. Og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde forstått tidligere at det var denne helgen jeg skulle dratt til Bergen.  Det må virkelig ha vært tidenes opplevelse! Bergenserne kan virkelig lage fest!

Vel blåst!





søndag 20. august 2017

Den yngste avleggeren er 18!

I dag har den yngste knotten blitt voksen. Hun kan herved bestemme helt over seg selv. Hun skal bli kjent med frustrasjoner over valg som skal taes og middager som skal lages. Rot som må ryddes og retninger som skal finnes.

Kjære frøken fryd! 

Du skal nå stå på egne bein. Heldigvis vet jeg de er sterke. De har gått både her og der i livet allerede. Du er sterk og sta. Det er gode egenskaper å ha med seg videre. 


Selv om du nå skal bestemme over deg selv er du ikke alene. Husk det. Det er mange rundt deg som vil hjelpe og støtte om du trenger det. Det å bli voksen kan ta litt tid. Jeg er 42 og tror snart jeg nærmer meg noe. Det er veldig greit med hjelp underveis! 


Det er rart å bo i en annen by på sånne dager som dette. Jeg kjenner det langt inn i hjerterøttene. Jeg er stolt over både deg og den eldste avleggeren. Dere er fine og tar så godt vare på hverandre at hjertet mitt nesten sprekker. Jeg gleder meg til neste helg. Da er det min tur å få være med på feiring! 

Gratulerer masse med dagen! ❤



tirsdag 27. juni 2017

Hjemme

Jeg er hjemme. På en helt annen plass enn før. Det er rart og ikke helt virkelig ennå. Alt må pakkes ut av bilen og jeg må kvikne litt mer til.

Siste uken har vært intens. Og veldig mange ting var siste gangen.  Siste gangen jeg hadde elevene mine, siste sommerlunsj på jobben. Siste natt i sengen hjemme, siste natt før jeg bor helt uten min yngste frøken fryd.

Innimellom der har min aller beste venninne giftet seg og jeg har vært forlover. For et bryllup! Følelsene satt løst og tårene spratt ut i tide og utide. Noe så vakkert. Når så nært og ekte. Både bruden og jeg har egentlig bare lyst å gjøre det en gang til. Med en gang!

Brudeparet med forlovere 💚

Det er ikke så lett å forlate sin beste venninne.
Vi har lovet hverandre venninnetroskap og har allerede flere møter avtalt. Tradisjoner har vi i fleng, så dette går nok bra! 

Ikke så lett å dra fra avleggeren mine, den eneste byen jeg har bodd i eller leiligheten min heller. Heldigvis er ikke Bærum så langt unna og heldigvis flytter jeg fordi jeg ønsker det.

Nå gjenstår det å se hvordan samboertilværelsen blir. Heldigvis skal jeg bo sammen med verdens fineste mann, så det går nok bra det også.

I can do this! 




søndag 11. juni 2017

Flyttenerver

Det er to uker til jeg skal flytte. Litt usikker på hvordan jeg skal komme i havn med alt. Ting er ikke pakket. Det er masse igjen å gjøre ferdig på jobb. Bestevenninnen min skal gifte seg og jeg skal holde tale jeg ikke er ferdig med.

Det eneste som er på stell er at jeg har fått masse klær og sko over til Østlandet. Av den grunn hadde jeg plutselig ikke kjole til sommerfesten eller gode fjellsko til den bløte fjellturen. Kaos. Man kan kanskje korte hele forklaringen ned til det.

I helgen har jeg tatt tak. Innimellom sommerfest, avskjedsmøter, bursdagsfeiring og tantebesøk har jeg faktisk klart å få tømt loftet før boss. Jeg har også fått skinnende blanke knotter festet på kjøkkenfrontene. (At det er ett og et halvt år siden jeg pusset opp kjøkkenet trenger vi ikke snakke så høyt om i dag.)

At alt dette plutselig er gjort kan jeg takke gode naboer og god venn for. Etter å ha svettet og styrt på i går spurte jeg naboen om han kunne hjelpe meg med å få ned en oppvaskmaskin fra loftet. Selv om jeg helst liker å klare ting selv skjønner jeg at jeg ikke klarer å være en sånn dings på egenhånd. Det var ingen problem. Dessuten kunne de hjelpe meg med det andre som var igjen også. Sånt setter jeg enormt pris på!

I morgen blir det handling av kasser. Da skal det pakkes til den store pappmedaljen! Satser på motivasjon og styrke, vilje og utholdenhet, kreativitet og energi.  Jeg trenger det om jeg skal være i havn om to uker!








fredag 7. april 2017

Så spennende at jeg nesten ikke får puste!

Det skjer mye for tiden. Det skjer så mye at jeg måtte hjem og sove etter jobb før jeg kunne åpne påskeferien.  De siste ukene har jeg tatt så store valg at jeg ikke helt vet hvilken fot jeg skal stå på.

I sommer flytter jeg til Bærum. Til høsten starter jeg i ny jobb. Jeg skal bli samboer. Jeg skal flytte til en annen by og jeg skal begynne i en helt ny jobb på en skole jeg ikke engang har sett innsiden av. Jeg har magen full av sommerfugler, samtidig som det er litt vanskelig å puste. I 42 år har jeg levd og bodd i Bergen. Hadde noen for litt over ett år siden sagt at jeg skulle flytte til Bærum, hadde jeg ledd høyt. Rart hvordan livet så fort kan endre seg. 

I går postet jeg kontrakten til den nye arbeidsplassen. Jeg har fått permisjon fra jobben og har fortalt elevene at jeg ikke kommer tilbake til høsten. De er sjarmerende lei seg og vil at jeg skal bli skypelæreren og komme på besøk så ofte som jeg kan. Like stort forstår de at kjærester ikke kan bo så langt fra hverandre når man bare vil være sammen hele tiden.

Noen er lei seg for at jeg skal flytte, mens andre er nesten misunnelig på den nye starten jeg får. Jeg står midt i mellom og aner ikke helt hvordan det kommer til å bli. Jeg bare vet at dette må jeg gjøre. Hjertet tillater ikke noe annet.


God påske!




lørdag 24. desember 2016

24.desember: God jul!

Dagen i går var så full at jeg på ingen måte hadde tid til noen form for skriving av adventskalender. Regner med det var flere enn meg som var travle og kanskje ikke engang la merke til det?

Resultat av travelheten gjør at skuldrene kan være helt nede i dag. Vi har vasket og ryddet og pyntet til den store julemedaljen. Handling er unnagjort og julestemningen har flyttet inn både her og der.

Den yngste feirer jul der hun aller helst ville være og den eldste ligger og sover i rommet ved siden av oss her. Hun trillet inn på togstasjonen sent i går kveld og skal feire julen på en helt annen plass enn hun pleier. Det skal jeg også og det kjennes fantastisk! Er ikke en plass i verden jeg heller ville vært. Håper dere har det like godt som meg. God jul fra bunnen av et lykkelig hjerte.




torsdag 22. desember 2016

22.desember: Fange i situasjonen

Dagen startet meget rolig. Både jeg og jentene var hjemme. Og Beemo da. Den yngste sin lille rotte som alle har blitt så veldig glad i.

I dag skulle den på ferie. Hotellet den skal på har hatt ryddekonkurranse for å se hvor og hvem hun fikk bo med. De har Googlet hva som kunne være den beste julegaven. De gledet seg sånn at jeg kjente det boblet i mine egne gledesbobler.

Tenk at det kan være så gøy å være rottevakt? Det gjør at eieren slapper av og det gjør den aller eldste også.


Dagen så fredelig ut. Vi har kost oss i hverandres selskap og var klar for jul og ferie. Tidlig spankulerte vi ut døren og satte oss på en buss. Problemet var at bussen ikke gikk noen steder. 

Hodepinen steg et hakk for hvert minutt bussen stod i ro. På en time hadde vi kommet oss noen få stopp på veien. Noe hadde skjedd. Tuneller var stengte og trafikken stod alle veier. Fly venter ikke på slikt. De bare flyr avgårde uten å ta noen hensyn til hva at som har forårsaket eventuelle forsinkelser. 

Jeg kunne ikke miste dette flyet. Så da det hadde gått for langt tid, hoppet jeg av bussen og ringte etter taxi.  Det ene selskapet kunne ikke hjelpe. Jeg ringte to ganger og klarte på mirakuløst vis å komme til samme menneske som ikke klarte å se at hun kunne hjelpe meg. Resultat ble at jeg ringte til et annet selskap og de hev seg rundt med en gang. 

Jeg snakket flere ganger med sjåføren og vi ble enig om at om det kom en ledig bil så skulle jeg hive meg i den og ringe. Om jeg rakk bort til ham kjørte han meg opp. 

Jeg fant han til slutt. Da hadde jeg løpt. Selvsagt åpnet himmelen seg i samme øyeblikk og laget scenen enda mer dramatisk. For det var det det var for meg. Dramatisk! Jeg hadde hjertet i halsen og tårer i øynene da jeg fant ham. 

Dette går fint, sa han. 

Jeg trodde ham helt til vi kom opp til Flesland. Der stod køen igjen.  Skuldrene var på et tidspunkt over hodet og jeg forstod at dette kanskje ikke gikk. 
Plutselig ble taxisjåføren en superhelt. 

Han kjørte forbi biler i kø og fikk meg i tide inn på flyplassen. Vanligvis ville jeg funnet det ubehagelig. Man kan ikke skille seg ut i trafikken og gjøre sånt! I dag var det det beste som kunne skjedd. Da vi til slutt var fremme spratt han ut og hentet kofferten min. Jeg måtte gi ham en klem før jeg gikk inn. Da jeg var inne foran gaten var det 20 min siden bussen jeg opprinnelig skulle ta til byen var kommet frem.

Men NÅ er ferien helt begynt og busser får kjøre hvor sakte de bare gidder.