søndag 17. juni 2018

Håper det er mange pinner i himmelen, Tulla!

På fredag tikket det en melding inn på telefonen fra bestevenninnen min. "Er du der?" Hun pleier ikke sende slike spørsmål til meg, men det slo meg ikke før etterpå. Jeg svarte ja på spørsmålet og var opptatt med å ta en telefon da neste meldingen tikket inn. "Hun er død."

Jeg kvapp og tårene spratt overrasket ut øynene. Død? Vi hadde jo blitt enige om at hun skulle ri av denne stormen også. Sånn som hun har gjort så mange ganger før. Hun var sterk og en helt spesiell hund. Klart hun kom til å bli bra igjen?

På fredag var det brutalt over. Hun hadde ikke engang fått blitt med hjem for helgen for å si farvel. Tulla sin tid var inne. Før noen var helt klar for det.

Jeg ble overrasket over min egen reaksjon. Tulla har levd et godt liv. Jeg ville på ingen måte holdt liv i henne om hun led. Ikke at det var opp til meg heller. Hun var jo ikke min.
Tårevåt og hikstende prøvde jeg å forklare min kjære om alle følelsene som veltet opp i meg.

Tulla har vært med i gode og onde dager. Jeg har ikke tall på alle fjellturene vi har hatt sammen. I både opp og nedturer i livet. Hun var det aller første levende vesenet som forbandt meg med tur. Hun så meg og jublet på hundespråket sitt.



Da mitt yngste frø hadde sine tyngste dager fikk vi låne Tulla innimellom. Hun fikk frøet ut av sengen og ut på tur. I bytte fikk Tulla kos herfra til månen. Terapihund for voksne og barn.

Summen av alt dette førte til et meget knust hjerte på fredag. Ikke minst fordi jeg bor 297 km borte fra bestevenninnen min. Akkurat da skulle jeg så gjerne vært der. Takk for alle gode stunder, Tulla! Du er dypt savnet!


torsdag 17. mai 2018

Hurra for pausen fra hverdagen!

Mange har store og mange meninger om feiringer av ulike slag. Noen foretrekker å feire høytider i fred og ro. Noen feirer ikke i det hele tatt. Andre tar den helt ut andre veien og feirer med brask og bram, fra morgen til kveld, med uendelig med tradisjoner. 17.mai er et godt eksempel på det. Det fineste med det er at man kan velge helt selv. Du skaper din egen feiring. Du skaper dine egne tradisjoner.




Jeg ligger vel en plass midt på feiringstermometeret. Min tanke er at jeg i alle fall trenger en pause fra hverdagens karusell. Jeg trenger å litt heseblesende vaske leiligheten for at den skal se litt klok ut. Blomster bør i alle fall være tenkt på i blomsterkasser og kjole og sko er ca klar til bruk. På jobb er alle 17.mai-sanger sunget for full hals. Bladene er lysegrønne på trærne og russen kjører bråkende rundt i svære biler.

Når dagen er her, hilser man på alle naboene sine. Man møtes med sløyfer og finklær og hilser. Gratulerer hverandre med dagen. Selv om man kanskje ikke hilser til vanlig. Det gjelder forresten ikke bare naboene. Det gjelder alle. Alle møtes på skoleplasser, i tog, i byen, hos hverandre eller andre plasser det måtte passe seg. Noen i bunader og resten i hva de vil. Flertallet har gjort en innsats for å være en litt mer pyntet utgave av seg selv. De fleste smiler dessuten litt mer enn de vanligvis gjør og hilser på dem man treffer på. 



Det har i alle fall jeg gjort. Jeg har spist is og veivet med flagget. Jeg har hilst og sagt gratulerer med dagen til hauger av mennesker. Bjørk og flagg pynter opp i hjemmet og bonusbarnet har allerede sovnet. Full av innfridde forventninger og pølser og is.

                         Hurra for 17.mai!


søndag 4. februar 2018

En helt uvanlig søndag!

Jeg våknet ganske tidlig i dag. Sånn er det når man har blitt oldis og legger seg før tolv i helgene. Plutselig tikket det inn noen meldinger fra den yngste. Hun spurte hvilke planer jeg hadde for dagen. Jeg stusset litt. Hun pleier ikke lure så veldig på hva jeg driver med på søndagene. Likevel forstod jeg ikke hva som var på gang.

Plutselig ringte hun og så jeg måtte være våken fordi hun måtte sånn på do. Jeg skjønte ikke hva hun mente. Var hun en plass der hun trengte at jeg "fulgte" henne på toalettet? En hytte? Utedo? Jeg prøvde å finne noe fornuft i det hele. Det var vanskelig. Helt til hun så jeg måtte åpne døren.

Jeg kvapp skikkelig! Inn døren kom nemlig den yngste avleggeren, kjæresten og en kompis, helt fra Bergen. Jeg hadde ikke engang fått gnidd søvnen ut av øynene og visste ikke helt om jeg fortsatt drømte. 

Forrige uke gråt jeg mine modige tårer av lengsel etter ungene og bestevenninnen min. Jeg har aldri vært så lenge borte fra noen av dem. Da var det godt å få en stor klem av yngste knotten, helt uventet!



Det meget impulsive reisefølget fikk frokost før de dro videre på eventyr. Da jeg sørgmodig vinket farvel, minnet hun meg på at det er ikke SÅ lenge til jeg kommer hjem.  Takk for en pangstart på en nydelig dag! Jeg gleder meg til å se deg igjen i vinterferien!

Her er forøvrig planen jeg hadde! 

søndag 24. desember 2017

24. desember: God jul!

Dagen har gått fort.  Det selv om vi faktisk stod tidlig opp og har brukt hele dagen til julaftenaktiviteter. Når jeg tenker meg om er det vel akkurat derfor.

Da frokosten var ferdig var det ikke lenge før jeg måtte sette grøten på kok. Da grøten var fortært og mandelen funnet måtte vi nærmest løpe til kirken. Kirken var stappfull av mennesker i alle varianter. Noen stivpyntete og noen som ikke var kommet så langt ennå. Presten snakket om at julehøytiden var litt som et forstørrelsesglass. De som har det bra, har det ekstra bra. De som derimot ikke har det så greit, kjenner dette ekstra i høytider og kanskje aller mest til jul. Denne sammenligningen har jeg ikke hørt før, men synes den var meget god. I år har heldigvis mitt forstørrelsesglass hatt ekstra gode ting å se på.



Det jeg savner aller mest er mine to frøkner. De feirer jul med sine andre foreldrehalvdeler og har det meget bra. På onsdag treffer jeg dem heldigvis og skal tilbringe opptil flere dager i en fremmed by sammen med dem. Jeg har det godt. Dessuten er jeg fornøyd med at jeg klarte å skrive kalenderblogg i år igjen! Ha en strålende romjul, alle sammen!

lørdag 23. desember 2017

23. desember: Dagen før dagen

Juleroen har senket seg. Jeg har vasket både her og der og Delfiakaken står til kjøling. Vi har sett Grevinnen og hovmesteren og drikker akkurat passelig med rødvin.


Bonusdatteren har allerede lagt til lading i flere timer, sliten etter flere timer på skøyter. Julaften er rett rundt hjørnet og vi er i grunnen klar. Vi skal bare skrelle litt poteter og kålrabi før vi skal henge opp julesokk og klatre til sengs. Ny panne står fylt med pinnekjøtt på kjøkkenet. Jeg tror det meste er på plass. Jeg gleder meg til i morgen! Håper roen har senket seg flere steder.

Min gamle arbeidsplass har en fantastisk facebookside der det var langt ut en nydelig tekst fra Jul i blåfjell i dag. Jeg måtte bare få det med som en nestenavslutning på adventsbloggen. God fornøyelse!

Kvelden før kvelden

Det er kvelden før kvelden i kveld
En stund med stille ro,
Vi tenner et lys for deg som ble alene,
og et lys for den som dro

Det er kvelden før kvelden i kveld
Vi sitter ved vårt bord
Vi tenner et lys for alle som er redde,
på vår store runde jord

Det er kvleden før kvelden i kveld
Og himmelen er blå,
Vi tenner et lys for at luften og jorda,
skal bli reneren enn nå

Det er kvelden før kvelden i kveld
vi har det varmt og godt
Vi tenner et lys og takker for livet,
og for alt som vi har fått.

Suzanne Paalgard

fredag 22. desember 2017

22. desember: Takk for en fin dag!

I dag våknet jeg av at jeg var merkelig uthvilt. Det viste seg at ingen alarmer var på og dagen begynte ca en time senere enn den var tenkt. Siden det faktisk er juleferie er det helt greit! Alle rakk det de skulle rekke.

Min samboer og jeg bestemte oss helt samtidig med resten av Bærum for julemathandling. Det tok skrekkelig mye lenger tid enn det vi hadde tenkt. Vi snakket dessuten med masse hyggelige, helt fremmede mennesker i løpet av butikkrunden. Julen gjør sånt med folk og det elsker jeg!

Da frysevarene var lagt på plass og jeg hadde byttet fra joggis til litt mer pyntet, ble jeg kjørt til banen. I andre enden av turen ventet en venninne fra ungdomsskolen. Vi har i grunnen ikke hatt så mye kontakt i årenes løp, men er begge enig om at vi kjenner hverandre likevel. Vi har begge sett frem til og gledet oss til dagens date. Den gikk over all forventning og jeg kjenner det blir litt lettere og lettere å skulle bo i en helt annen by enn jeg pleier. Starten på juleferien har vært helt fantastisk! Jeg gleder meg til fortsettelsen. ❤


torsdag 21. desember 2017

21. desember: Juleferie!

Etter noen dagers pause fra jul meg her og der, er jeg påan igjen. Elevene var lykkelig urolige over den nært forestånde ferien. Vi har gått rundt juletreet og sunget julesanger og sett på julefilm. Klokken ble plutselig juleferie. Utrolig hvor fort dette halvåret har gått! Små nissefrøkner og nissegutter klemte farvel med store og gode ønsker om en strålende jul.

Julelunsjen gikk av stabelen og gode ord om en fredfull jul uten mail og arbeid lettet enda mer på de nå meget optimistiske skuldrene. Det skal bli godt å koble helt av. Da blir påkoblingen i januar så mye enklere.



Jeg har feiret med tur ute i eventyret. I dag er det en sånn dag der jeg føler jeg bor i et julekort. Vakkert. Solen har dessuten snudd. Man må nesten være på grensen til lykkelig da? Eller skal man ta steget helt ut til lykkelig? Ja, jeg velger det. Så mye bra på en og samme dag. Pluss at samboeren kastet seg med i en ny runde med pepperkaker, nesten helt frivillig. Kan det bli bedre? Helt klart. Vi topper det hele med å åpne en flaske vin. Hurra for juleferie!