Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

På lørdag var dagen vi hadde ventet på lenge, plutselig der. Store deler av gjengen som var samlet i Spania tidlige i sommer skulle møtes igjen. Bryllupsuken blandet sammen mennesker fra mange kanter. Allerede før vi reiste hjem hadde vi bestemt oss for at vi måtte møtes igjen.




En gard og en låve, et trivselshus(drivhus) og et partytelt var det som skulle til. Det og verdens største hjerter som åpnet hjemmet sitt for alle dem som dukket opp.




Vi ba til alle værgudene, men de var visst opptatt med annet på akkurat denne lørdagen. Da vi klatret oss oppover til garden, bøttet regnet ned.

Ungene hadde kledd seg skikkelig og kastet melkespann mens de litt større ungene lekte med luftgevær.




Nydelig mat med ingredienser plukket fra åkrene rundt.




Alle fikk glass med sitt eget navn. Sånt føler man seg velkommen av!



Låven er nydelig og rommet akkurat så mange mennesker den hadde behov for.




Støvler skulle man hatt..




Regnet bare fortsatte å ramle ned. Lyn og torden kom også på besøk, men alle var glade! Noe annet kunne man ikke være.

 

Jeg tror alle fikk pratet nok, sunget nok og spist nok. Mange fikk til og med drukket nok.

Da natten hentet oss en etter en, var det bare til å finne seg en ledig plass på lemmen. Hjerterommet hadde plass til alle. Heldige meg som har muligheten til å være med på sånt!



Håper på ny samling til neste år!