Hjemme

Jeg er hjemme. På en helt annen plass enn før. Det er rart og ikke helt virkelig ennå. Alt må pakkes ut av bilen og jeg må kvikne litt mer til.

Siste uken har vært intens. Og veldig mange ting var siste gangen.  Siste gangen jeg hadde elevene mine, siste sommerlunsj på jobben. Siste natt i sengen hjemme, siste natt før jeg bor helt uten min yngste frøken fryd.

Innimellom der har min aller beste venninne giftet seg og jeg har vært forlover. For et bryllup! Følelsene satt løst og tårene spratt ut i tide og utide. Noe så vakkert. Når så nært og ekte. Både bruden og jeg har egentlig bare lyst å gjøre det en gang til. Med en gang!

Brudeparet med forlovere 💚

Det er ikke så lett å forlate sin beste venninne.
Vi har lovet hverandre venninnetroskap og har allerede flere møter avtalt. Tradisjoner har vi i fleng, så dette går nok bra! 

Ikke så lett å dra fra avleggeren mine, den eneste byen jeg har bodd i eller leiligheten min heller. Heldigvis er ikke Bærum så langt unna og heldigvis flytter jeg fordi jeg ønsker det.

Nå gjenstår det å se hvordan samboertilværelsen blir. Heldigvis skal jeg bo sammen med verdens fineste mann, så det går nok bra det også.

I can do this! 

Flyttenerver

Det er to uker til jeg skal flytte. Litt usikker på hvordan jeg skal komme i havn med alt. Ting er ikke pakket. Det er masse igjen å gjøre ferdig på jobb. Bestevenninnen min skal gifte seg og jeg skal holde tale jeg ikke er ferdig med.

Det eneste som er på stell er at jeg har fått masse klær og sko over til Østlandet. Av den grunn hadde jeg plutselig ikke kjole til sommerfesten eller gode fjellsko til den bløte fjellturen. Kaos. Man kan kanskje korte hele forklaringen ned til det.

I helgen har jeg tatt tak. Innimellom sommerfest, avskjedsmøter, bursdagsfeiring og tantebesøk har jeg faktisk klart å få tømt loftet før boss. Jeg har også fått skinnende blanke knotter festet på kjøkkenfrontene. (At det er ett og et halvt år siden jeg pusset opp kjøkkenet trenger vi ikke snakke så høyt om i dag.)

At alt dette plutselig er gjort kan jeg takke gode naboer og god venn for. Etter å ha svettet og styrt på i går spurte jeg naboen om han kunne hjelpe meg med å få ned en oppvaskmaskin fra loftet. Selv om jeg helst liker å klare ting selv skjønner jeg at jeg ikke klarer å være en sånn dings på egenhånd. Det var ingen problem. Dessuten kunne de hjelpe meg med det andre som var igjen også. Sånt setter jeg enormt pris på!

I morgen blir det handling av kasser. Da skal det pakkes til den store pappmedaljen! Satser på motivasjon og styrke, vilje og utholdenhet, kreativitet og energi.  Jeg trenger det om jeg skal være i havn om to uker!