Det er påske og folk har stappet seg i biler full av ski, barn og påskeegg for å finne roen der den nå enn måtte befinne seg. De køer seg av gårde som en slange på de heller smale og hullete veiene og lengter etter rødvin, brettspill og påskekrim. Påskeeggene er allerede gnafset på og søskenkjærligheten har erfaringsmessig begynt å blomstre, etter snart en uke påskeferie.
Her er det verken barn, rødvin, ski eller påskeegg. Det finnes påskesnop og solo og jeg er eier av en stor gul kyllingdrakt, så tenker det må være påskene nok. Jeg har ikke startet på påskekrimmen, men har skrapt påskeflaxlodd uten noen som helst form for gevinst.
Mannen har dratt i vei til barndomsheimen alene siden kroppen min må lades. Jeg liker ikke å gå glipp av sosiale settinger, men noen ganger må jeg hente meg inn og samtidig prøve å jage bort den dårlige samvittigheten som stadig plager meg. Dårlig samvittighet er dårlig bruk av energi. I alle fall for meg som virkelig prøver å samle og spare energi der jeg kan. Om jeg ikke klarer å legge sånt fra meg går vinningen opp i spinningen og jeg kunne like godt vært med på tur. Energilekkasje tenker jeg vi kaller det. Jeg har gjort mitt for å tette den i dag.
Så nå bare diller og daller jeg og hviler mens regnet virkelig plasker ned. Bergen blir i det minste rein denne påsken! For min del passer det perfekt. Jeg har kjøpt meg en helt ny venninne som er gul og kan hjelpe meg å få gjort mer av det jeg vil. Nemlig skrive.
Jeg pleier ikke å behøve å kjøpe venner, men i dette tilfellet her måtte jeg nesten bare ta initiativet helt selv, være litt frampå og selge meg inn. Eller betale meg ut, eller hvordan det nå var. Så med en flunkende ny skriveverktøysvenninne som er kjøpt og betalt for å henge med meg er jeg klar for et dypt og inderlig vennskap.
La inspirasjonen komme.
God påske!
