When life gives you lemons, make lemonade!

I dag skulle jeg vandret med freidig mot, mot Kjerag. Sammen med strålende venninner skulle vi bestige enda en av de toppene vi vil krysse av listen før vi hopper i pennalet.

Siden livet ikke alltid tar de svingene man ønsker så hviler mine bein akkurat nå. De andre vandrer friskt og raskt for å komme til meg hurtige mulig. I ettermiddag er vi alle samlet og kan starte jenteturen samlet alle sammen.

Blodsukkeret mitt har bestemt seg for å ha berg- og dalbane i meg og det er ikke forenelig med lang fjelltur. Flybilletten var allerede booket og turen planlagt. Hva skulle jeg gjøre?

Jeg bestemte meg for å gjøre ting jeg aldri har gjort. Som å ligge på hotell alene. Jeg forstod fort at det medførte andre ting som også måtte gjøres alene. Jeg kastet meg ut i det og unngikk akkurat den lette Burger king-fellen. Alene spiste jeg på indisk restaurant og nøt hvert øyeblikk.  Det var slettest ikke ubehagelig.

Da maten var spist opp og regningen betalt gikk jeg på fancy cocktail bar, alene. Det skulle også vise seg å være lett som en plett. Hyggelig bartender og god drink gjorde godt. Selvtilliten steg og mestringsfølelsen var stor. Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?

Rimelig fornøyd med både meg selv og livet la jeg meg på hotellet, alene. Sov som en stein og nå er jeg klar for masse mer lemonade i løpet av helgen.

God helg!

24. desember: God jul!

Den store dagen startet tidlig her i huset. Frokost ble laget litt før fuglene stod opp. Noen har fått tildelt flere bassilusker enn andre og måtte holde sengen litt lengre enn frokosttid. Da klokken var elleve var det dekket til 16 mennesker som alle var klare for mandelen. Masse nye mennesker jeg aldri har møtt før blandet sammen med dem jeg er aller mest glad i.

Nå har roen senket seg og pinnekjøttet er snart klart. Ungdommene har pyntet sitt første juletre og skal feire jul sammen for første gang. Jeg er glad for at jeg er invitert! Den yngste har laget riskrem for aller første gang. Nye tradisjoner og en helt ny feiring er klar for å bli gjennomført. Håper dere har en strålende feiring. God jul til alle dere fra meg. ❤

23. desember: Kvelden før kvelden

Lille julaften er snart over og vi ligger slapt henslengt i sofaen. Mine frøkner, min kjære og samboeren til mitt yngste frø. Samlet. Sammen. En ny jul skal feires på en ny plass.

De siste dagene har vært stappet av mennesker jeg er glad i. Følelsen av å komme hjem til Bergen der jeg treffer på kjente uansett hvor jeg beveger meg er fantastisk! Legger man til at alle blir litt mykere og ærligere på et vis - har man oppskriften på mange nydelige menneskemøter.

Heldige meg som har så mange fine mennesker i livet mitt!

Legging er på trappene. Nyt resten av kvelden før kvelden. God natt!

21. desember: Bergenslykke

I dag har jeg på ingen måte tid til å skrive noe som helst. Vennejulebord og verdens beste selskap. Kommer sterkere tilbake i morgen!

20. desember: Juleferie!

Kanskje litt rart å bli så glad for juleferie når det i grunnen er skrekkelig lenge siden jeg har vært på jobb? Kanskje derfor jeg valgte å være hele dagen på jobb i dag? Ikke ofte man får vandre rundt og prate med dem man treffer på uten at plikter roper etter deg i alle retninger. 

Det jeg egentlig har gjort på er å øve meg på å være på jobb. Heldigvis er jeg klar for å starte så smått igjen etter juleferien. Det gleder jeg meg til!

Men først skal det ferieres! Vi skal så mye i løpet av en uke at jeg er svett allerede. Slappe av får vi visst gjøre når vi er tilbake i Bærum igjen. 

Vi landet på Flesland for en liten stund siden. Tålmodige ventet vi også på koffertene. Flyet hadde vi nemlig først ventet lenge på. 

Plutselig hørte jeg kjente stemmer bak meg. Det dukket en onkel og en kusine opp. Til stor gjensynsglede. Det er bare en og en halv måned siden jeg fant samme kusinen på Flesland sist. Ganske morsomt og et helt nydelig øyeblikk som start på juleferien. 

Nå har vi kommet frem til hotellet og slapper av. Nå skal vi retten og sletten en tur ned i baren.

                             Juleferie er digg!

19. desember: Julekaos

I dag våknet jeg og tenkte at jeg med beste samvittighet kunne forbli hjemme og la den planlagte treningen vike. Det er tross alt snart jul? Jeg hadde mye jeg skulle gjøre. Pakke og lage klart til bergensavgang i morgen kveld. Skrive julekort og lage noen risboller.  Høre julemusikk og slappe virkelig av med det jeg skulle fikse.

En time senere befant jeg meg på SATS sånn som den egentlig avtalen med meg selv var. Man eier da litt disiplin! Siden har dagen gått slag i slag. Jeg har selvsagt ikke fått gjort alt jeg skulle. Kolsåstoppen ropte nemlig så høyt at vi bare måtte komme oss opp dit også en tur.

Så akkurat nå prøver vi å gjøre alt vi skal helt samtidig. Det fungerer rimelig dårlig.
Nå henter han kofferter mens riskaker og annen konfekt (som ikke ville oppføre seg helt), står til kjøling. Kortene er fremdeles ikke skrevet og jeg aner ikke hva jeg skal pakke med meg. Det eneste jeg vet er at det er litt for mange pakker som skal i kofferten.

Skuldrene har rett og slett hevet seg litt. Men sånt får man vel bare regne med? Vi hører i det minste på julejazz og prøver å slappe av i kaoset så godt som vi kan!

18. desember: Well blåst!

I dag har jeg hatt verdensrekord i å reise kollektivt. Nesten i alle fall. Først tok jeg bussen til Bekkestua og banen mot Kolsås. Returen gjennomførte jeg på samme måte.

Neste runde gikk veldig fint. Rett på banen fra Østerås til Oslo S. Derfra tok jeg toget til Kjelsås. Da jeg kom frem oppdaget jeg at det slettest ikke var dit jeg skulle. Det var bare en ting å gjøre. Buss ned igjen til Oslo S og så riktig tog til Kolbotn, dit jeg egentlig skulle. Man kan faktisk bli svett av mindre!

Heldigvis var belønningen for kolektivhinderløypen flere timer på The Well. Min kusine spanderte og jeg tok villig i mot.

På vei til The Well mistet min kusine ene øreproppen til iphonen. En sånn liten løs dings som ikke henger i en eneste tråd.  Vi ble enige om å lete videre etter vi var ferdig med bading.

Da badingen var over var proppen like borte. Vi lette både inni og utenfor bilen. Til slutt fant vi ut at vi skulle dra tilbake der jeg ble plukket opp for å lete litt videre.  Jeg hadde mine tvil. De proppene er rimelig små! Like før vi kom tilbake etter leterunden fant jeg jammen meg likevel ørepluggen. Det vil jeg kalle et aldri så lite julemirakel! Dagen var i alle fall perfekt og jeg har blitt sinnsykt mye bedre på å skille alle steder som begynner på k!

                             Ha en fin kwell.