Klar, ferdig, gå!

Da var jeg helt plutselig der igjen. Ferien er ugjenkallelig over og et helt nytt skoleår skal planlegges og pusses før elevene kommer neste uke. Det har vært en nydelig ferie fylt med masse mennesker samt nye og gamle steder. Vi har bodd hos venner og familie, sovet i telt og på hotell. Været har vært hyggelig så langt jeg kan huske og latteren har sittet løst. Denne ferien har jeg hatt en ro i meg som jeg ikke har hatt før og den håper jeg at jeg får med meg inn i det som står for døren. I år skal ikke bare jobbe men også studere. Jeg er spent men veldig klar for nye utfordringer. Dette blir bra. 

Klar, ferdig, gå!

 

Regnbuetradisjon!

Det er ganske lenge siden den eldste knotten begynte å snakke om oldemor sine regnbuesokker. Alle i familien har dem. Noen strikket av oldemor/mormor og noen av en av de fine svarte gamle tantene. De har begge måttet legge strikkepinnene fra seg av ulike grunner. 

Min datter, oldebarnet, synes det var trist om ingen ville føre tradisjonen videre og hadde så smått begynt å tenke på at hun ville gjøre det. Jeg ble så tent på idéen at jeg kastet meg med. Mulig jeg ble litt ivrig for det tok ikke mange dagene før jeg hadde bestilt en garnpakke fra Hillesvåg garnfabrikk. 

Det hører nemlig med til historien at mormor solgte sitt design til nettopp dem og fikk et kilo med garn i betaling. Ganske kult å åpne pakken og se navnet hennes som designer. Fra den originale regnbuesokken finnes det nå 8 andre fargevarianter. Jeg kjenner jeg er ordentlig stolt. 

Jeg har knotet og styrt på, men jeg har fått det til!  På veien mot målet fant jeg enda en svart gammel tante som fremdeles strikker dem. Min eldste har fått en pakke i posten og har i tillegg funnet på sin helt egne fargevariant. Det føles godt å ha et prosjekt! 

Mormor har stikket opp og ned og i mente hele mitt liv. Det var henne jeg lærte å strikke av. Lukker jeg øynene kan jeg høre strikkepinnene klirre i rytmiske mønster. For en ro og for en trygghet hun har vist meg. I strikkingen av mitt aller første par med hennes sokker kjente jeg på akkurat det. 

Jeg er glad for å være med på å føre en vakker tradisjon videre. Takk for alt du lærte meg, mormor og takk for idéen, frøken fryd! 

Den fyrste song

I dag hadde jeg laget til en musikkoppgave til hjemmeskolen der elevene skulle finne sanger fra barndommen sin. Nå er de jo i barndommen fremdeles, men jeg mener de sangene man husker fra de tidlige barneår. De som man kan utenat uten å tenke over det. Eksempler kan være: 

«Bæ bæ, lille lam»

«Mikkel Rev»

«Blomster små»

Det kom ganske mange ulike kjente og kjære barnesanger og plutselig ramlet det inn en som jeg husker spesielt godt fra jeg var liten.

Det bor en baker i Østre Aker

Det bor en baker i Østre Aker. 

Han baker kringler og julekaker. 

Han baker store, han baker små, 

han baker noen med sukker på.

Og i hans vindu står rare saker, 

tenk hester, griser og pepperkaker. 

Og har du penger, så kan du få, 

og har du ikke, så kan du gå.🧑‍🍳

Jeg ble helt nostalgisk og kjente sangminnene strømmet på. Denne hører jeg mamma synge inni hodet mitt. Det er ganske hyggelig når jeg ikke har hørt stemmen hennes på evigheter. 

I løpet av dagen snakket jeg med den yngste avleggeren min og spurte om hun husket noen spesielle sanger fra hun var et lite kryp. Til moderens store skuffelse gjorde hun ikke det. Sikkert fordi jeg sang så sinnsykt mange forskjellige som den gladiåsyngemammaen jeg er. Jeg har sunget alle steder de har vært. Til alle døgnets tider og i alle sjangre. Gjerne ikke så mystisk at hun ikke husket det. 

Den yngste hadde et langt repertoar som skulle synges før hun var klar for soving.  Jeg husker godt sovemedisinsangen. Jeg prøvde meg innimellom for å få henne til å sovne litt raskere, men ble hurtig avbrutt. Den kunne bare synges om hun var helt klar for søvnen. Da tok hun ut smukken og sa: Nå mamma. Nå kan du synge den. Hun klarte nemlig ikke holde seg våken til tonene fra «Den fyrste song» av Per Sivle. Da gled øyelokkene igjen om hun forsvant inn i drømmmeland. Det er forøvrig en av de aller vakreste sangene jeg vet om.

Den fyrste song

Den fyrste song eg høyra fekk,

Var mor sin song ved vogga;

Dei mjuke ord til hjarta gjekk,

Dei kunde gråten stogga

Dei sulla meg so underleg,

So stilt og mjukt te sova;

Dei synte meg ein fager veg

Opp frå vår vesle stova

Den vegen ser eg enno tidt,

Når eg fær auga kvila;

Der stend ein engel, smiler blidt,

Som berre ei kan smila

Og når eg sliten trøytnar av

I strid mot alt som veilar,

Eg høyrer stilt frå mor si grav

Den song som all ting heilar

Gammel magi!

I litt over en uke har jeg hatt mitt yngste frø på besøk. Jeg hadde verken vannet eller stelt dette frøet helt siden jul og gleden var stor da de bestilte flybillettene kunne benyttes. Med innvilget digital hjemmeundervisning og min egne vinterferie ble dette gode greier. 

Været var muligens ikke helt på vår side sånn i starten, men det var heller ikke så viktig i det store og det hele. Vi har klart oss helt fint uten strålende vær. 

Jeg elsker å ha avleggere på besøk. Denne gangen riktignok bare en av dem, men dog. Kvalitetøyeblikkene har stått i kø og skal heldigvis gjøre det i opptil flere dager fremdels. 

Akkurat nå er min mann og øvekjører med frøet. Det hører med når hun er på besøk. Middagslaging hører også med når hun er her. Hver eneste dag har hun disket opp med ulike retter. Alt fra tik tok-pasta til hjemmelaget suppe står på menyen. I dag var det mexikansk gryte med hjemmelagde pitabrød og salat. 

Da hun styrte på med kjevling av pitabrødene kom jeg på et ordentlig gammelt minne. For omtrent 40 år siden laget mamma sånne pitabrød. Jeg må ærlig innrømme at jeg verken har laget det eller har sett det bli laget siden. 

Jeg husker mamma ropte på meg og ba meg komme på kjøkkenet med én gang. Det var nemlig noe jeg måtte se. Hun trakk bort det rød og hvit-rutete kjøkkenhåndkle foran glasset i den gamle komfyren og der fikk jeg se magien. Pitabrød som blåste seg opp som ballonger. 

I dag fikk jeg oppleve det igjen! Det var like kult som for 40 år siden!

23.desember: Dagen før dagen

Plutselig er vi her igjen. Vi er kommet til dagen der alt skal være ferdig og skinne. Gavene skal være pakket ferdig og pinnekjøttet skal være lagt i vann. Nå er pinnekjøttet faktisk i vann, men ellers er ikke ting helt som jeg skulle ønske. At det er som det pleier er en ganske annen sak. Det er vel ikke akkurat helt uvanlig at vi ikke er helt i rute på lille julaften. At det har blitt jul hvert eneste år uansett er helt sikkert. 

I dag har begge frøknene vært på jobb mens vi har levert julegaver og prøvd å komme i mål med andre viktige ting. Som å gå på Lyderhorn. Det er veldig mye viktigere for meg med en tur på favorittfjellet med bestevenninnen enn at alt nødvendigvis klappet og klart nå i kveld. Jeg gleder meg til i morgen med pinnekjøttlukt i hele huset og fint dekket julebord. Det blir så bra! 

Nå er det natten. Gleder meg til en fredelig morgenstund i morgen tidlig før de andre våkner. Da tror jeg julestemningen er helt på plass og at det stråler jul her hjemme også. 

22.desember: På plass!

 

Veien var like lang som den pleier. Noen steder var det glatt over fjellet, men aller mest var vi bare på vei til riktig sted. Vi hadde til og med fått tilbud om overnatting på veien om føreforholdene skulle være utålelige, men føret oppførte seg overraskende godt! Timene gikk fortere enn forventet og plutselig var vi fremme. Når man endelig er fremme på en plass man har lengtet lenge etter får man ikke tid til å skrive adventsinnlegg. Sånn er det og må det nesten være. Bittelillejulaften ble avsluttet i riktig by. Endelig er jeg hjemme! 

21. desember: Rocky Road og roadtrip!

I morgen skal vi kjøre over fjellet. Det virker som det blir jul med ungene. Det gleder jeg meg til! Dagen i dag har inneholdt en hel haug av ulike elementer. Selv om min ferie har startet så måtte min mann likevel tidlig opp på hjemmekontor. Da blir det liksom ikke helt ferie likevel. Jeg prøvde å ligge litt lenger, men fant raskt ut at å ligge og tenke på alt som måtte fikses før dagen var omme var dårlig bruk av tid. Det var bare å komme i gang med klesvask og pakking og siste planlegging. Jeg skrev til og med et litt forsinket julekort innimellom slagene. 

Jeg har fått gått meg en lang tur i sol på den korteste dagen i året. Det var lenge siden jeg hadde sett henne. Kan faktisk ikke huske sist. Det gjorde godt for et julehode som snart er på vei til Bergen. Før middag fikk jeg endelig laget julesnopet jeg har hatt på listen i ukesvis. Det måtte lages i dag ellers hadde det ikke blitt gjort. Her kommer oppskriften:

Rocky Road 

300 gram mørk sjokolade (jeg bruker Freia melkesjokolade).

I pose karamell, Dumble

1 håndfull marshmallows, mini

2 dl Peanøtter, eller andre nøtter

Hakk opp sjokoladen og smelt den i vannbad.

Bland inn resten av ingrediensene og trykk 

blandingen ut i en firkantet form (20x20) kledd med bakepapir.

La sjokoladen stå kaldt til den stivner,

og skjær den opp i biter før servering. 

Så enkelt og så digg! I morgen er det bittelillejulaften og vi skal på roadtrip! Hurra!