Jeg vant ingen million i kalenderen i dag heller. Det er litt rart å bare ha en flax-kalender i denne ventetiden. I flere år har jeg syntes at det har vært gøy med andre ting man kan kose seg med. I fjor fikk jeg en akevitt-kalender av min mann. Den har jeg ikke klart å drikke opp, så jeg fikk ingen ny i år. Han har ikke fått noen ny han heller, selv om han helt fint har klart å spise opp lakrisen som var i sin.
Kalenderen med millionen i er pakket i kofferten sammen med alt annet jeg behøver fram mot jul. Som regntøy for eksempel. Det skal bøtte ned i alle vinkler i byen mellom fjellene. Heldigvis har jeg øvd meg på store mengder regn i Vietnam forrige uke, så vil nok tåle noen dråper. Jeg måtte ta den største kofferten og supplere med en ganske stor sekk, et nett og en veske. Til sammen ble det selvsagt alt for mye. Jeg fikk stavret meg ned til T-banen, inn på Oslo S og rett på toget. So far so good, tenkte jeg. Mange timer til det skulle flyttes på igjen, heldigvis.
Underveis til toget sendte jeg en snap om at jeg var på vei mot hjembyen og fikk mange hyggelige tilbakemeldinger. Sånt blir jeg skikkelig glad av. Plutselig kom spørsmålet om jeg behøvde å hentes noen plass og jeg ble helt månebedotten. Både meg og bagasjen kommer oss til døren, helt uten å ha bedt om det selv! For en glede. Hvem trenger adventskalendere før jul når man har gode venner!
På toget er det stille og fredelig. Jeg vet ikke hvorfor, men vi har fått utlevert knekkebrød, nøtter, sjokolade og kaffe. Er det for å spre juleglede? Jeg aner ikke. Jeg blir i alle fall glad av det også. Så i dag er det mye gleding i denne luken. Snart skal jeg endelig henge med den søteste knotten i verden og synge julesanger for full hals. Bergen og jul og masse mennesker jeg er glad i. Kan det bli bedre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar