Lureri

Oppstarten i januar var en tung og stor kamel. Jeg har bare så vidt startet på tyggingen av den og har nok langt igjen før den er fordøyd. Den var faktisk så tung at det tok nesten tre uker før jeg i det hele tatt klarte å løfte den opp. Jeg oppdaget plutselig at jeg var sur og grinete. Negativ til det meste og sukket over den minste ting som stod på tapetet. SÅNN kan man ikke holde på! I forrige uke klarte jeg ikke gjøre annet enn å legge meg etter jobb. Kroppen og hodet bare ville ikke virke. Riktignok fikk jeg lest en hel bok innimellom sovingen, men noe god følelse var det ikke.

Slik gikk hele uken. Middagslurer over hele linjen. Trøtt som en baby. De sover når de må- skriker når de er sulten og sjefer over resten av verden. Litt sånn som jeg i forrige uke. Når man her nevner middagslur- hvor LURT er det egentlig med slikt? Passer egentlig navnet spesielt godt? Det som skjer er at man på ingen måte får sove når man virkelig skal det. Middagsdum. Middagslureri. Middagsmantenkerlitepåhvasomskjeromkvelden. Middagstett. Det finnes sikkert mange andre ord man kan bruke enn lur. Min erfaring med slikt lureri er at man ender opp trøttere enn trøttest.

Uansett. Jeg tok tak i driten. Tok meg selv i nakken. Strammet skruene. Endret fokus. Så DENNE uken har vært SÅ mye bedre enn de andre. Jeg synger på jobb igjen. Synger og snakker HELE tiden. Det er ikke sikkert de andre liker forandringen, men JEG gjør det!