Med sammenbitte tenner.

Denne dagen begynte ganske tidlig. Det er ferie og alle jentene i denne lille familien skulle treffes og tilbringe dag og natt sammen. Som vanlig våknet mor opp først. Mor hadde for anledningen tenkt at hun ikke skulle ase seg opp selv om barna kanskje ikke ville våkne like tidlig som henne. Den eldste har ikke vært her på lenge og alle hjerter gledet seg til denne dagen da de alle skulle være sammen og kose seg.

Det gikk fint i flere timer. Mor ryddet og irriterte seg nesten ikke i det hele tatt. En melding ble sendt til den eldste. To meldinger. Den yngste sov veldig og ble alvorlig sint hver gang jeg spurte om hun hadde noen klær som skulle vaskes eller hvor mange egg hun ville ha til frokost. Mor bet tennene sammen og bestemte seg for at det ikke var viktig om man ikke fikk spist sammen. Hun sa det visst høyt. Plutselig var det to mennesker som satt ved kjøkkenbordet. To litt snurte mennesker.

Det tredje familiemedlemmet våknet til slutt. Hun har vært i familien i atten år og forstod raskt at mor ikke var veldig fornøyd med oppstarten og oppvåkningen av sine barn....

Til slutt var alle samlet. Alle var samlet og alle var sure. Merkelige greier. Akkurat på den dagen da alt skulle være så koselig? Etter diskusjoner, protester, overtaling og tid, befant hele hurven seg i den lille røde bilen. En eller annen gang i løpet av bil- og handletur ble faktisk verden kjekkere. Den blir ofte det når man gir opp slike tulleillusjoner om de "koselige" dagene der alt bare står på hodet, før man får slappet av og forstår at idyllen som man har i hodet- slett ikke oppfører seg på samme måten utenfor. Først da blir det bra.