På gjensyn

Gode venner vokser ikke på trær. Heldigvis. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle fått dem ned derfra. Gode venner vokser vilt overalt og kan oppdages om man kikker ekstra godt etter. Som oftest finner du dem i bakkehøyde der de utfører et eller annet som du muligens også er opptatt av. Når det skjer er det lett å finne ut om man virker sammen eller ikke. Når man virker ekstremt godt sammen med et annet menneske må man stoppe litt opp og lage plass i livet til flere gode øyeblikk. Det er uendelig med plass til akkurat dette. Når man gjør slikt er det sånn at man da også har noen en kan dele de mindre gode øyeblikkene med. Skulle det vise seg at det bare er plass til de gode stundene- har du faktisk tatt grundig feil i dine vurderinger og har ikke like mange gode venner som først antatt.

Jeg tenker at jo eldre man blir- jo flinkere blir man i å plukke ut akkurat de menneskene som gjør deg godt. For det er det det handler om. Å gjøre hverandre gode. Det vil på ingen måte si at man er enige om alt i verden. Snarere tvert imot. En god venn er det i alle sammenhenger og kan klart si ifra om ting er på rare veier. Jeg er heldig og har hatt flaks på vennefronten. Flaksen består i at når JEG "velger" meg en venn- så har det jammen vært gjensidig.

I går sa jeg på gjensyn til venner jeg er meget glad i. De skal flytte til en annen by og jeg kjenner frustrasjonen over tiden som ikke har strukket til og øyeblikkene vi de siste årene ikke har delt med hverandre på samme måte som før. Trist forlot jeg dem. Trist men glad på et merkelig vis. For jeg vet de har valgt meg på samme måte som jeg har valgt dem. Har man det finnes det alltid plass til flere gode øyeblikk.