As long as you love me

I dag står Justin Bieber på scenen i Oslo. Jeg pleier i grunnen kalle ham Jostein Bever, men den yngste frøkenen min liker det meget dårlig. Uansett. Han står i alle fall på scenen, sannsynligvis omringet av kvinende jenter fulle av hysteriske hormoner og hese røster. Jeg er glad jeg ikke er der. Faktisk veldig glad for det.

Det jeg ER glad for er at de menneskene jeg setter aller høyest, er der. Ikke fordi Justin Bieber betyr noe for meg, men fordi den eldste vet hvor mye han betyr for den yngste. At jeg har en snart utvokst datter som er så grenseløst glad i sin søster at hun har spandert en drømmetur på henne, setter meg nesten helt ut av spill.

Justin Bieber-konsert, reise til Oslo og overnatting på hotell. Alt fikset og ordnet for egne penger og egen lyst. En eventyrsøstertur med masse tid til bare hverandre. Jeg er så stolt at hjertet mitt holder på å eksplodere!

Jeg har bare ringt en tre-fire ganger i løpet av hele dag. To i dag morges for å høre at de kom til å rekke toget og et par ganger etter de kom frem. Innimellom det har det kommet hauger med snapper og oppdateringer på facebook, samt en sms eller fem på toget. Jeg er ikke bekymret for dem. Bare uendelig glad i dem og uendelig glad for at de er så glade i hverandre.

Heia søskenkjærligheten!