Skoletrening

Førskoledag. Jeg vet ikke helt hvem som var mest nervøs. Elevene, foreldrene eller meg. Forventningene var i alle fall til å ta og føle på i den altfor trange foajeen der alle skulle møtes. 60 nye elever, tre nye lærere og et helt hav av foreldre.

Tett i tett satt alle og lyttet til rektor sine ord om skolen som snart skal bli deres hverdag. Da de ble ropt opp var det heldigvis mange trygge store hender som kunne holde de små om frykten for det nye ble for stor. Elevene flokket seg sammen og stod helt tause. Musestille fulgte de etter meg til klasserommet. Alvorstynget satte de seg i samling.

Det tok noen minutter før de ble komfortabel i situasjonen og samtalene begynte. Noen kunne skrive navnet sitt, noen kunne lese. Alle visste at man måtte ta hånden opp for å snakke og at man måtte vente på tur når andre hadde ordet.

Med stor andakt reiste de seg opp og fikk navneskiltet sitt om halsen. Skolebok og fargeblyanter innfridde arbeidet de helt klart forventet at de skulle få og foreldrene ble ikke nevnt i en eneste kommentar. De var store, selvstendige og på skolen. For første gang.

Fadderbesøk og lek på skoleplassen. De store elevene tok oppdraget med stor entusiasme og viste seg som omsorgsfulle og trygge figurer for de ferske skolelysene. Dagen ble perfekt.

                       Heldige meg! Nå gleder jeg meg veldig til høsten!

Fly-Fly