Jeg har grått, brent bål, jobbet med ved, pratet, grått, sett fine filmer, drukket vin, vært på teater, pratet, lest bøker, grått, gått på fjellet og fått omsorg herfra til evigheten. Savnet og sorgen over tapene i livet mitt siste måneden er ikke borte, men lettere å bære.
Gårsdagens invitasjon til bobilfest og kino med deler av s(l)ekten er jeg glad jeg tok i mot. Til pizza og vin før filmen tilhørte også samtalene. Det er godt å kunne sette ord på vanskelige ting, sammen. Det er nemlig ikke så farlig om følelsene er sterke og må slippes ut gjennom øynene av og til. Man kjenner i det minste at man i aller høyeste grad er i live. Sammen spankulerte vi bort på kinoen og gapskrattet i to timer. For sånn er det. Sorg og glede går hånd i hånd.
Takk, alle sammen!

Du treffer meg i hjertet. Mesterlig beskrivelse av livet som noen ganger er så utrolig vondt, urettferdig og vanskelig. Varm beskrivelse av viktigheten å ha mennesker rundt og i livet sitt.
SvarSlettTakk skal du ha, fine deg! :-)
SlettTakk Christina, nydelig!
SlettStor klem!