De samme diskusjonene dukker opp hvert eneste år. For tidlig fødte kakemenn og sprudlede julebrus som ramler inn i butikken og for noen skaper store frustrasjoner. De juleglade som pynter i midten av november og de som ikke fordrar høytiden de er på vei inn i. Det er tema på radio og i lunsjen på jobb, på bussen og i heisen. Vi er alle enige om at det hele er veldig lenge til. Helt til man plutselig har ramlet rett oppi det igjen og mister litt pusten fordi det hele kom så plutselig. Ironisk nok. For det gjorde vel strengt tatt ikke det?
Nå er vi altså der, igjen. Jeg synes det er fint. Her i huset har vi pakket opp alle julelys og plassert dem der vi pleier. Det er noe fredelig over at vi nå har gjort det så mange ganger sammen at vi vet hva som skal hvor. Det er trygt og i år tenker jeg at det skal være fokuset mitt i adventstiden. Trygghet, tålmodighet og tid. Jeg gleder meg til alle fine menneskemøter som desember har å by på. Til jul har vi alle noe felles. Vi har alle minner og erfaringer, tradisjoner og ønsker om hva som har vært og hva som kan komme. Jeg ser frem til å lytte og dele med dem jeg treffer på min vei.
Ok, desember: Nu kjør vi!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar