Dagen i går var nemlig av det lange slaget. I går sluttet jeg i den fine jobben min. Vi samlet oss i en av byens hyggelige bakhager og delte ting som måtte deles på en slik dag.
Det var så hyggelig at jeg aldri kom meg hjem før jeg skulle møte alle de vakre damene og den også vakre dirigenten for sommeravslutning med koret.
Da jeg til slutt kom hjem, var jeg så full av i inntrykk og hadde så mye upakket bagasje at søvnen ikke var i nærheten på noen måte. Den snek seg heldigvis inn til slutt og gav meg fred.
Så da jeg våknet i dag, etter tre timers søvn, var jeg trøtt som et fly. Jeg pakket sammen resten av greiene og bar den blytunge kofferten ut til bussen. Der ble jeg stående. For bussen min legger tydeligvis sine egne planer og kjører sine ruter når DEN har lyst.
Jeg VILLE ikke starte dagen med telefon til Skyss IGJEN, så jeg talte til en million. Da kom den. Bussen med den gale sjåføren, som hadde bestemt seg for å innhente de ti minuttene han var for sen. Jeg måtte holde meg og alt jeg hadde med meg godt fast i all bremsingen og svingingen dette medførte.
Jeg rakk alt jeg skulle likevel. Akkurat som jeg pleier.
- Posted using BlogPress from my iPhone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar