Koppegalskap

I dag ble jeg snakket til av en meget bestemt og streng dame. Jeg skulle rydde på plass etter maten og noen andre hadde tatt fatet mitt i bytte mot at jeg skulle bære koppene og glassene. Innleveringen foregår slik at glassene og koppene skal settes opp-ned i en bakke, bestikket skal i en grønn kurv og fatet skal på benken. Enkelt. Dette gjør jeg hver dag. Jeg drikker opp kaffen og vannet før jeg kommer bort avleveringsstasjonen, så jeg har aldri vært i dilemmaet som dukket opp i dag. Glassene og koppene jeg skulle levere for en av mine middagspartnere var nemlig fremdeles FULL av flytende væske. Hva skulle jeg gjøre?

Det var ingen vask i nærheten, så det alternativet utgikk. Jeg kunne ikke sette dem på hodet for da ville alt renne ut. Damene som driver med vasking og slikt stod på den andre siden av benken og jeg smilte pent og spurte fint om hva jeg skulle gjøre med drikkeremediene, siden de fremdeles hadde flytende saker i seg. Jeg vil påstå jeg var hyggelig. Uansett var jeg ikke forberedt på å bli snakket til på den måten. Damen forandret seg nemlig til en heks og sa MEGET strengt at jeg MÅTTE da forstå at jeg måtte sette dem opp-ned i bakken. Jeg ble meget forvirret. Skulle jeg virkelig grise utover hele bordet? Da røsket hun koppene og glassene ut av hendene mine og viste tydelig hva som SKULLE gjøres. De skulle settes RIKTIG vei i bakken, så skulle DE tømme dem etterpå. Jeg følte meg som en PITTELITEN jente som hadde gjort et eller annet MEGET galt. Faktisk kvapp jeg sånn at jeg bare gikk. Etterpå måtte jeg le litt. Jeg lo ganske masse. Likevel MENER jeg virkelig at mennesker må tenke seg om når de gir beskjeder til andre levende individer. Det finnes MANGE måter man kan gjøre det på!