lørdag 23. juli 2011

Rystet

Ordene i verden strekker ikke til på en slik dag. Tårene triller og tankene er mange. Hvordan? Hvorfor? Hva? Jeg fatter ikke at en person i det hele tatt kan tenke slike tanker, langt mindre sette dem ut i handling. Jeg er dypt rystet.

Da jeg våknet i dag var det kommet hat-grupper på Facebook. Da jeg leste noen av innleggene der, gråt jeg bare enda mer. Det er utrolig hva folk får seg til å skrive. Jeg tror ikke det hjelper noen. Jeg tror ikke Anders Behring Breidvik blir lei seg av det som står der. Man får ikke tilbake alle de tapte livene og trøster ikke menneskene som har mistet. Hva er egentlig poenget?

Jeg har ikke svaret på hvordan Norge skal takle denne situasjonen, men klarer å tenke så mange tanker etter hverandre at jeg skjønner at det ikke hatet som skal seire. Håper jeg.




1 kommentar:

  1. Vi skal jobbe for et multikulturelt samfunn dere alle er velkommen. Vi skal vise at vi står sammen. Vi skal drikke te med muslimene.

    Facebook.com/teatime

    SvarSlett