Sparegris

På torsdag var jeg på teater, igjen. Innsatsen på den kulturelle fronten er jeg ganske fornøyd med for tiden. På torsdag var det Knudsen og Ludvigsen som stod på programmet. Den yngste tok bybanen helt for seg selv og møtte meg i byen. Barneteater begynner nemlig nesten FØR man er ferdig på jobb. Vi fikk spist og tuslet oss opp på teateret før det kom en gjeng med tanter som også skulle være med. Forestillingen var over på et blunk. Historien var vel i grunnen litt tynn, men sangene brakte frem mange fine minner og fikk tiden til å fly.

Etter musikkopplevelsen vandret vi videre på kafé der den yngste fikk overrakt gave. En fargerik sparegris. Da vi skulle gå innså vi at vi ikke hadde noe å ha den i, derfor tok vi den under armen og gikk. Poden manglet jakke og frøs på veien til den lille røde bilen som stod parkert på Bygarasjen. Det praktiske med slike parkeringsmuligheter er at de ofte henger sammen med butikker. Det ene førte til det andre og vinterjakke ble til slutt kjøpt. Før vi kom så langt fikk jeg noen rare blikk fra andre handlere og det gikk en stund før jeg forstod det.

Det så rett og slett litt rart ut at vi gikk med sparegris på shopping.