søndag 22. april 2012

Sau i hagen?

Lammene spretter rundt for tiden. Ikke akkurat her i nabolaget, men på gressflekker og steder der sauer liker seg og har lov til å være. Da jeg var en liten flis reiste jeg stadig på landet og der var lammingen det mest spennende som foregikk om våren. Vi talte lam og forsøkte å få tak i de søte små krøllete skapningene som brekte rundt og var bedårende. Innimellom ble det født lam moren ikke ville ha. For oss var det en sann glede. Da fikk vi mate dem med flaske flere ganger for dagen. Disse lammene ble så tamme at de hang rundt oss og gav vekk så mye kos man kunne makte. Noen ganger ble det født lam som ikke klarte seg. Da ble det blodpannekaker til kvelds. Jeg glemmer ikke bøttene morfar bar inn på kjøkkenet. Bøtter fylt med blod. Mormor ble glad, mens jeg aldri fikk til det der. Det å spise blodet til favorittkosedyrene mine. Det føltes feil. Dessuten smakte pannekakene jern. Det likte jeg ikke. Ikke i det hele tatt.

Vi var små fjøsnisser og måtte pent hjelpe til med å spa ut møkk slik at dyrene hadde det rimelig rent og pent. Jeg elsket det. Når man hadde jobbet slik fikk man kose og klappe på lammene som var der. Følelsen av et nyfødt lam er nydelig. Krøllene er bittesmå og meget myke. Lukten av et nyfødt lam er bare god.
Jeg husker ikke når jeg forstod hvordan det hang sammen. Det viste seg nemlig at pinnesidene som hang til tørk på lemmen var tidligere bestevenner. Tusen tårer og masse tid ble lagt ned i fjøset. Hvordan KUNNE de gjøre noe slikt?

Lammekjøtt klarte jeg ikke smaken på før jeg ble voksen. Hver gang jeg forsøkte kom minnene fra fjøset og de søte hvite krøllene opp. Kjøttet smakte slik som det lukter på hendene etter du har klappet et nyfødt lam. Det ble som at man skulle spise sitt eget kjæledyr. Jeg regner ikke med at det er mange som orker tanken på det.

I dag har min yngste frøken skjønt at lammet hun mater- muligens skal bli pinnekjøtt til jul. Jeg kjenner igjen den fortvilte sorgen og vet AKKURAT hva hun mener. Så hvem vet? Kanskje det flytter en sau inn her etterhvert?

Tante Daffa og Lambi.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar