Vi var små fjøsnisser og måtte pent hjelpe til med å spa ut møkk slik at dyrene hadde det rimelig rent og pent. Jeg elsket det. Når man hadde jobbet slik fikk man kose og klappe på lammene som var der. Følelsen av et nyfødt lam er nydelig. Krøllene er bittesmå og meget myke. Lukten av et nyfødt lam er bare god.
Jeg husker ikke når jeg forstod hvordan det hang sammen. Det viste seg nemlig at pinnesidene som hang til tørk på lemmen var tidligere bestevenner. Tusen tårer og masse tid ble lagt ned i fjøset. Hvordan KUNNE de gjøre noe slikt?
Lammekjøtt klarte jeg ikke smaken på før jeg ble voksen. Hver gang jeg forsøkte kom minnene fra fjøset og de søte hvite krøllene opp. Kjøttet smakte slik som det lukter på hendene etter du har klappet et nyfødt lam. Det ble som at man skulle spise sitt eget kjæledyr. Jeg regner ikke med at det er mange som orker tanken på det.
I dag har min yngste frøken skjønt at lammet hun mater- muligens skal bli pinnekjøtt til jul. Jeg kjenner igjen den fortvilte sorgen og vet AKKURAT hva hun mener. Så hvem vet? Kanskje det flytter en sau inn her etterhvert?
![]() |
Tante Daffa og Lambi. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar