Bilfikseri

I forfjamselsen over at jeg hadde vært mor i 20 år samt noen svære sommerfugler som har inntatt min verden- klarte jeg å krasje bilen min på fredag. Jeg har, helt fra jeg flyttet inn, undret meg over når jeg ikke skulle klare svingen inn på parkeringsplassen min. Selvsagt måtte det komme akkurat på den dagen tiden ikke var lang og følelsene mine var mange andre steder enn akkurat i bilen. Jeg hørte en lite sjarmerende lyd og forstod fort hva som hadde skjedd.

Kroppen var rimelig kjapt ute av den lille røde bilen uten at skaden forsvant noe mer av den grunn. Skjermen hadde løsnet. Den hadde løsnet og jeg fikk den ikke på plass igjen. Siden tiden var kort og listen lang- kunne jeg ikke annet enn å la den bli stående  på plassen alene og skadeskutt. 20-åringen skulle feires og da kan man dessverre ikke hjelpe syke biler.

Den lille røde bilen ble glemt. Den stod der akkurat like skadet da jeg dagen etter skulle kjøre på tur. Jeg innså fort at det ikke gikk. Er man syk- så er man syk. Da skal man helst holde seg i ro. Jeg organiserte tur på annet vis og igjen glemte jeg helt at bilen var i ulage.

Etter tur og etter handling på butikken skulle jeg se på den igjen. Da bare stod den der og var blitt frisk. Noen hadde rett og slett fikset bilen min.

Jeg ble helt rørt. Skulle det vise seg at jeg faktisk har så gode naboer helt uten at jeg visste det?

Jeg brukte litt tid på å tenke igjennom hvem det kunne være. Til slutt havnet jeg på at det måtte være en nabo jeg har hatt hilsetrening på i lengre tider. I begynnelsen så han alltid ned i bakken, mens nå smiler og hilser han ordentlig tilbake når vi treffes utenfor. Sånn skal det da nemlig være, tenker JEG da. Lite visste jeg at slik nabobearbeiding kan føre til fiksing av bil helt uten at jeg har spurt engang.

Det viste seg at jeg hadde rett. Det var ham. For første gang i min nye leilighet, føler jeg meg som en del av et nabolag der man stiller opp for hverandre. SÅNT blir jeg glad av! Dagen etter plukket jeg opp avisen i første etasje og la den opp i fjerde der det bor en eldre dame. Hun vet ikke at det var meg, men håper hun fikk LITT av bilfiksefølelsen. Den er nemlig så god at den bør deles!