mandag 17. februar 2014

Kunsten er å holde hodet høyt og ryggen fri

Noen ganger er ting ganske annerledes enn man tror. Øyeblikket man innser hvordan tingene henger sammen kan være så brutalt at man blir fysisk kvalm. Å bli dolket i ryggen. Bli ført bak lyset. Å skjønne at man ikke har sett klart. At man ikke har villet se. Det tar bare et lite øyeblikk. Så er alt forandret.

Da jeg var liten trodde jeg at når man ble voksen ble man automagisk gift, fikk barn og levde lykkelig alle sine dager. Jeg skjønner ikke helt hvor det kom fra. Kanskje en blanding av eventyr og drømmer? Hjemme var det på ingen måte sånn. Det ble på ingen måte sånn for meg heller.

Frøken livredd kjærligheten våget seg til slutt i ilden og ble skrekkelig brent. Så brent at det er vanskelig å puste. Det ikke er så mye annet man kan gjøre. Man må puste. Noe annet ville være en katastrofe. Når et menneske viser seg å være en helt annen enn den man trodde, svir det. Det svir i hele kroppen. Tankene svirrer og man lurer på hvordan det hele ble som det ble.

Nå sitter jeg igjen med tusen tanker jeg forsøker å ta livet av. Jeg skjønner at dette ikke har noe med meg å gjøre. At dramaet jeg havnet oppi må løses av noen andre enn meg. Derfor hadde det vært så veldig greit om hjertet bare kunne skjønt det hodet gjør og fikset seg fort. I mellomtiden får jeg bare puste videre.
Flaks for meg at jeg har vært ute en vinternatt før OG at det snart er vår!

2 kommentarer: