Hurra for Korall!

                                                                                                   Foto: Silje Tveitnes

Jeg stod der midt på scenen i Grieghallen og kunne plutselig ikke føle beina mine helt. Et øyeblikk trodde jeg at det var nervøsitet som hadde flyttet inn, men avkreftet det i det samme tanken slo ned i meg. Jeg ble overveldet av denne følelsen som la seg i hele meg og jeg forstod at NÅ er jeg der. I musikken. Energien var så sterk at jeg nesten lurer på om man kunne se den.  Da vi gikk av scenen dirret jeg i hele kroppen.

Vi meldte oss på i to klasser i korkonkurransen  Syng for oss og har øvd opp og ned og i mente i hele vår. Det har ikke bare vært gøy. Umulige tekster og vanskelige stemmer er ikke alltid så enkelt å få med seg. Jeg har pugget og sunget inn min egen stemme. Lyttet til lydfiler, lest noter og pugget litt til. Tror nesten latinske tekster renner ut ørene om natten. Uansett. Når det ender opp i slike musikalske opplevelser som jeg hadde i går er det virkelig verdt all tid jeg har brukt. Når ting endelig sitter og vi lever oss inn i tekster og toner. Når notene er borte og vi jobber med det vi virkelig ønsker å jobbe med. Når all frustrasjon, kjefting og terping er historie. Når man mister seg selv i musikken og bare er. Da er det virkelig, virkelig verdt det .Å få være del av et sånt kor som gir meg sånne opplevelser gjør meg lykkelig.

Jeg klarte ikke oppføre meg da andreplassen ble lest opp og jeg skjønte at vi hadde vunnet to klasser. Jeg skrek høyt og reiste meg opp. Klarte ikke styre følelsene og hang meg rundt halsen på sidekvinnen. Jublet, klappet og fikk voldsomt mye vann i øynene. Endelig var det vår tur!  Hurra for Korall!