Var du der i sted da jeg vandret rundt ditt barndomshjem? Var det du som var vinden i bjørkebladene? Jeg synes jeg kjente deg i fingertuppene da jeg plukket rips fra buskene som er minst like gamle som meg. Minnene om bøtter bundet rundt livet og en litt ufrivillig plukking av de røde bærene. Vi unger synes det var kjedelig. Du plukket alltid lenge. Masse. Jeg kunne ønske jeg brukte litt mer tid der mellom ripsbuskene.
Jeg kunne ønske du fikk litt mer tid. Litt mer tid med oss. At vi fikk litt mer tid med deg.
Du er så nær for tiden, mamma. På en god måte. Du er ikke borte. Du blir ikke borte. Du er nær.
Åh! Det var fint, det.
SvarSlettTakk, Isabel! :-)
SlettHun er nær. Hun er med deg. Hun er der. I hjertet ditt. I vinden. I bjørkebladene. I hvert svømmetak. I hver tanke. Hun er mamma. Hun passer på.
SvarSlettDet er akkurat det jeg føler :-)
Slett