Jeg har fulgt med på prosessen en stund og var veldig spent. Ville det fungere? Alle mennesker har sine historier. På godt og vondt. Hvor sterkt kunne dette bli? Hva kom de til å fokusere på?
Sjelden har jeg vært så spent før en forstilling.
Jeg forstod det veldig raskt. Dette kom til å bli en heftig time. Og det ble det. Heldigvis var det helt riktig balanse mellom det triste, mørke og det muntre, glade. Krydret med minner fra barndom og drømmer ble dette bare helt fantastisk. Hadde de trykket mer på de "vonde" knappene - hadde jeg grått absolutt hele tiden. Det slapp jeg heldigvis.
Jeg møtte meg selv. Hørte mine egne tanker og ord fra scenen. Gjenopplevde små glimt av smerte og glede som har dukket opp gjennom livet. Ensomhet. Sorg. Lengsel. Galskap og boblende glede. Jeg ville ikke at det skulle slutte. Samtidig som det var så intenst at det nesten ikke var til å holde ut.
 |
| Bildet er fra en artikkel i BA |
Det var en nerve gjennom hele stykket som traff meg midt i hjertet. Noe så brutalt ekte har jeg aldri sett før. Det var virkelighet og vi fikk det sammensydd på en helt unik måte. Modige historiefortellere og en modig regissør. Jeg bøyer meg i både støv og hatter.
De gode teateropplevelsene stod i kø på denne dagen. Fri i Nygårdsparken var også et glitrende stykke. Publikum betraktet stykket i fugleperspektiv med dinglende bein og regn-ponchoer over beina. Handlingen utspant seg i en park og vi fikk følge ulike mennesker på ulike steder i livet - her også. Kul scene og kult konsept.
To teaterstykker på en dag og begge var langt over gjennomsnittet tilfredsstillende teater. Jeg var nærmest euforisk. Resten av kvelden sprudlet vi og boblet i takt med cavaen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar