søndag 24. mai 2020

27 runder rundt solen!

I dag er det 27 år siden jeg ble mamma for første gang. Jeg husker godt dagen den eldste ble født. Hun skulle vært født tre uker tidligere, men var (og er) av den stae sorten. Jeg var innlagt flere uker før de hentet henne ut. Hun nektet nemlig plent å bli født på vanlig vis. Keisersnittet ble til slutt gjennomført. Jeg husker overraskelsen over hvordan et barn kunne være så til de grader snytt ut av nesen på sin far der hun hang i luften over forhenget som var satt opp foran meg. Navlestrengen hadde vært snurret noen ganger rundt halsen, men hun var frisk og skrek. Jeg var blitt mamma. Den hun hadde blitt snytt ut av nesen på tok henne med ut til mormor som ventet på å få se barnebarnet sitt for første gang. Det var stort. Jeg var akkurat blitt 18 år og hadde ansvaret for dette lille kreket.

Noen dager etter vi kom hjem husker jeg at jeg holdt henne i armene og bare gråt. Hva i all verden hadde jeg begitt meg ut på? Dette lille mennesket var så veldig avhengig av meg at jeg ikke visste opp eller ned på noe. Heldigvis var hun en fornøyelig frøken. Sov om natten og smilte om dagen. Hun var med på alt og lærte seg tidlig sosiale koder. Elsket av alle. Dillet med av alle. Lærte seg fort å snakke og har siden det bare fortsatt med det. Hun har beholdt staheten og har mer enn en gang bevist at hun kan klare hva det måtte være av utfordringer som blir kastet hennes vei.

Jeg aner ikke hvor tiden har blitt av. Husker så tydelig at jeg tenkte at jeg ville være 28 år og ha en tiåring. Det virket absurd. Nå er det absurde at det er 17 år siden hun var 10.

Det verker litt ekstra i mammahjertet at jeg ikke er der i dag. Faktisk har jeg aldri vært så lenge borte fra mine barn som nå. Viruset som velter verden har skylden for det. Heldigvis har vi digitale dippedutter som forbinder oss i denne forunderlige tiden. Det hjelper!






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar