fredag 29. mai 2020

I dag er selve dagen!

Da jeg våknet i dag hadde jeg flere tanker i hodet, samtidig. Det skjer rett som det er. Faktisk! I dag er dagen for den årlige jenteturen. I kveld skulle jeg sittet på et fly til nydelige Stavanger, men det gjør jeg altså ikke. Turen er i og for seg ikke avlyst, bare flyttet. På grunn av stor usikkerhet og andre viruspåvirkede greier blir jeg hjemme. Jeg kjente litt på det. Pustet en gang eller to helt ned i magen og tenkte at det kommer en ny vår med nye muligheter til neste år.

Den andre underliggende og murrende tanken som påvirket meg i dag var at den eldste avleggeren skulle ha sin aller siste eksamen. I dag skulle det skje. Frøken fryd skulle bli ferdigutdannet lærer!

Jeg vekket henne med høy og sannsynligvis ganske irriterende toner.

«Nå skal drømmene få slippe fri, for idag er selve dagen
Og Knutsen går med nervene i spenn!» 

Knudsen og Ludviksen på full guffe.

Hun lot seg vekke og jeg tror hun også et øyeblikk der lot seg rive med. Det var jo dagen! Dette var dagen da mange år med blod svette og tårer skulle være over. Gudene må vite at dette ikke har vært noe enkelt løp. Hjerneslag og andre papirslag, tungrodde systemer og andre rare tilfeldigheter har gjort dette ekstra tøft. Det gjør meg til gjengjeld ekstra stolt! 


Da klokken ble halv to i dag fikk jeg meldingen. Hun var ferdig. 


Sammen med det yngste frøet hadde vi planlagt følgende: 


Flaggheising og sprudlevann. I hver vår kommune, alle tre.





En meget god venninne av den ferske lærerinnen, som også hadde samme eksamen, holdt fortet mens den ferdige læreren løp ned på oppdraget fra mor. Her måtte spruddel til!  Det skulle vise seg at sånt har man ikke kaldt på polet. Dermed, fullt fortjent, ble det champagne i dag. De drakk sjampis der, den yngste og en venninne skålte i øl hjemme hos seg og jeg her. Langt fra hverandre, men likevel så nær. 


Da jeg avsluttet min utdanning, flagget nabolaget for meg. Jeg skålte med et lite glassspruddel mot mamma og pappa i himmelen. Jeg glemmer det aldri.


For meg ble det derfor ekstra viktig at jeg kunne være med på feiringen så godt som jeg kunne, siden jeg faktisk er på denne siden av livet! Dette er en viktig merkedag i livet! 



Nå har hun dratt til byen. Hun skulle møte sin stemor. Verdens beste, sådan! Hjertet mitt holder på å sprekke av glede over dette. Selv om jeg skulle ønske jeg var der, er dette virkelig et godt alternativ. Håper de koser seg glugg. Jeg vet at bonusmor er akkurat like stolt som meg! 


Jeg er så glad at det til og med er greit at jeg ikke er på jentetur! 


Håper dere får en strålende pinsehelg. ❤️


1 kommentar: