Forelsket

I går kom poden hjem fra leirskole. Hun fniste da jeg kom inn døren. Jeg har ikke sett eller pratet med henne på disse fem dagene og hadde i mellomtiden fått vite noe som jeg visste frøkenen min ville bli veldig glad for. Så jeg sa det. At jeg hadde noe veldig gøy å fortelle. Da fniste hun enda mer og sa at det hadde hun også. Jeg måtte i ilden først og hun sa seg enig i at det var skikkelig gode greier mor kom med. Da lystigheten tok seg en liten hvil, tittet hun på meg og ble så flau at hun måtte gjemme ansiktet bak hendene.

Jeg så det på hele henne. Boblene som sprutet ut øynene kunne ikke være noe annet. Hun hadde fått kjæreste. Hun satt i sofaen og lyste opp hele rommet i det hun beskrev sin store forelskelse. I to timer hørte jeg henne snakke på inn- og utpust om alt som hadde skjedd i uken. Om fnising, bragder, konflikter og hytteliv. Om dansing, mat og snopespising hvor enn de ville spise det. Om fjelltur med tårer, glede, regn og mestringsfølelse. Til slutt sa hun: " Mamma, jeg husker til og med alt vi har spist hver eneste dag!"

Da kunne jeg fortelle henne at det husker jeg også. At jeg husker alt vi gjorde på vår leirskole. Nå vet jeg at hun fikk like mye utbytte av denne turen som jeg gjorde for 23 år siden. Faktisk mer. Hun turte si ja til denne gutten som sier han er så glad i henne. Stjernene i øynene GJØR en mor glad i hjertet! Så i går følte jeg meg helt forelsket selv!