Strøket

I dag var jeg en pudding klokken fire. Jeg hadde ikke mer plass til planlegging av foreldremøte og organisering av alt som organiseres skal. Tom som kjøleskapet mitt og sofaklar stablet jeg meg ut i bilen. Sulten og sliten fantaserte jeg om helg og soving. Problemet var at helgen ikke ennå var et faktum OG at jeg på ingen måte var ferdig med dagens gjøremål. I dag skulle jeg nemlig male mitt lenge etterlengtede soverom. Rommet som har stått der tomt og glant på meg i en hel mnd.

Jeg trodde det ikke da jeg satte meg i bilen. Jeg trodde det heller ikke da jeg kjørte til malingsbutikken.

Derfor er jeg meget imponert over egen innsats og veldig fornøyd med strålende hjelp som førte til at første strøket er tatt!

Hurra!