Sinteguri

De siste dagene har jeg vært sint og sur. Jeg har nektet for det. Mange har sikkert ikke oppdaget det, mens andre vet AKKURAT hvordan jeg er i humøret. Noen ser det på meg. ALLE hadde sett det om de var et eller annet vesen i den lille røde bilen min på vei til jobb. Jeg  kjefter og hytter med nevene. Folk ER idioter i trafikken. De blinker ikke. De blinker for lenge. De kjører ikke forbi meg i forbikjøringsfeltet. De kjører for sakte. De kjører for fort. De er i grunnen bare veldig irriterende! Jeg synes faktisk de kan holde seg hjemme når jeg skal på jobb. Jeg vil ha fred!

Jeg VET at det ikke handler om de andre bilistene. Jeg VET det og DET irriterer meg bare ENDA mer! I løpet av uken har jeg tygget hodet av mennesker rundt meg. Jeg har ergret meg over talentløse kopimaskiner og irritert meg over trege pcer. Jeg har jobbet for lenge og irritert meg over det også.  Faktisk har jeg gjort det så veldig at det bare har blitt vittig. Stresset kan nemlig bare glemme det. Det får på ingen måte ta over livet mitt på en eneste flekk! Nå har jeg svart på alle mailer i verden, trent vekk den dårlige samvittigheten min og regner med at ALT fra nå av blir HELT perfekt!