Jekk deg ned

Jeg har hatt en innholdsrik søndag. Rotet har måttet til dels bøte med livet, en bok er startet på og mitt sinnsyke hekleprosjekt har formert seg aldri så lite. Søndager er fine. De er spesielt fine når solen skinner og man har klart å dra seg ut på tur. I dag har jeg vært på tur helt uten at jeg måtte sparke meg selv over dørkarmen. Det er et ganske stort og velkomment fremskritt. Nå har jeg bestilt fint turvær hele neste helg og satser på å få med meg en knott eller to på utflukt.

Da mørket snek seg innpå var det klart for kirketid. I dag har Korall sunget nyttårskonsert i Fridalen kirke. Men dette har vi helt avsluttet julen og høstsemesteret.  Det vil si at det er siste gang jeg får ha på meg svart strømpebukse og at detaljene vi skal pynte oss med- fra nå av skal være korallfarget. Men andre ord nærmer vår og sommer seg og DET er helt i orden!

På vei til kirken begynte bilen å knirke noe voldsomt. Når man oppdager slike knirkelyder helt plutselig lurer man selvsagt veldig på hva det er som skjer. Jeg, for mitt vedkommende, hadde ikke spesielt lyst til å dø på vei til kirken. Slikt sømmer seg rett og slett ikke. Heldigvis rakk vi frem helt uten at vi på noen som helst måte ble skadet.

Da konserten var ferdig måtte vi nødvendigvis benytte bilen igjen og det var ikke slik at lyden mirakuløst hadde forduftet. Den var der og den måtte gjøres noe med. Av den grunn er vi tre fra Korall som i kveld har vært mekanikere. Vi prøvde alle tre å se hva det var som kunne være galt. Er det en stein? Er det noe som sitter fast?

På et tidspunkt lå vi alle tre på bakken med telefonlommelykter og lo. Vi så ingenting. Skjønte ingenting og innså at dekket måtte av.

Sjefsmekanikeren

Bak i bilen fant vi jekken som da skulle plasseres inn i et tapp under bilen. Noen biler har tapper, noen har hakk og noen har altså spor. Denne hadde tapp. Bilen ble oppsveivet og mutrene løsnet. Dekket ble lirket av og alle inspiserte så godt som lektorer og adjunkter kan klare det. Det skal ikke stå på at vi ikke er løsningsorienterte! Vi fant ut at hjulskiven sin sideskive var blitt bulket inn og laget denne skrekkelige lyden. Denne henger fast i hjulstaget som holder fast hjulet og når hjulet da gikk rundt, skrapte den, eller skapte den en helt skrekkelig lyd.

På andre siden ser den ca sånn ut, helt uten at det hjalp oss på en eneste flekk.

Vi dunket sideskiven  på plass, festet dekket og satte oss spent inn i bilen. Var vi mekanikere hele gjengen? Oh yes! Lyden var borte! Meget fornøyde og full av latter kjørte vi sprell levende hjem fra kirken også.

Nå vet vi hva vi skal falle tilbake på om læreryrket skulle vise seg å ikke være noe for oss!