I dag er dagen!

Jeg fikk fortalt om deg til mormor før hun vandret videre. Hun gledet seg til å bli bestemor igjen. Hun døde bare noen dager før jeg kjente at du sparket i magen. Da du kom til verden hadde du i flere måneder vært omsluttet av dyp sorg og stor frustrasjon. Jeg husker jeg var redd du kom til å bli en sint baby som bare skrek. Det kunne ikke være bra for en liten knott å ha det så vondt rundt seg så lenge.

Du kom ut og var en solstråle fra første sekund. Nesten fem kilo tung og var en kjempe på stellebordet på KK. Sov hele natten og studerte verden da du var våken. Du sa ikke alltid så mye, men kikket rundt deg med store undrene øyne. Båndene til storesøster ble knyttet tidlig og de blir stadig sterkere. Du var ikke sint. Du var ikke urolig. 

Vår verden har inneholdt enorm mye de årene du har vært her. Store utfordringer har banket på døren i tide og utide. Jeg synes at vi sammen har møtt dem og vokst. Du har livserfaring mange ikke klarer å opparbeide seg i løpet av et liv. Dette har helt klart vært med på å gjøre deg til den du er. Jeg synes du er tøff. Jeg er stolt av deg hver eneste gang du tar et skritt på veien du synes er vanskelig. Jeg er ikke lenger bekymret. Jeg ser at du tar valg som er riktige. Jeg ser at du våger å møte monstrene dine. Jeg skal holde deg i hånden så lenge du trenger det og prøve å løsne grepet når du ikke behøver det lenger.

Du har drømmer du ønsker å oppnå og du har evne til å finne lykken i øyeblikkene. Du danser hver gang musikken blir satt på og synger av hjertens lyst. Du har evnet til å glede deg over små og store ting. Du ser verdien i å være sammen med familien din og støtter dine venner. 

Du har blitt en flott, rakrygget og sterk ung frøken. Jeg tenker du er akkurat passelig klar til å bli konfirmert! 

Jeg elsker deg

Stor klem fra Mamma