Vi hiver det gamle året bak oss og ønsker et helt nytt velkommen!

Den siste dagen før det nye året er ikke en spesielt god dag hjemme hos oss. Vi forsøker virkelig, men denne dagen har satt noen merker i oss alle som blir tydelige hvert eneste år. Vi har alle lyst å rømme, men det klarer man ikke. Man har seg selv med uansett hvor man befinner seg og hvem man befinner seg sammen med.  Sånn er det med dette merkelige livet. Noe er som det er. Noen følelser kan man ikke endre. Vi er ikke flinke på å late som i den store lille familien vår. Heldigvis. Det ville vært uendelig tungt om man ikke kunne være ærlig med dem man er mest glad i.

Vi har blitt bedre på er å finne løsninger på hvordan vi kan tilføre denne dagen og kvelden gode ting som gjør at summen av dagen blir på plussiden. Jeg har dessuten også måtte lære meg at ting går greit selv om de ikke blir sånn som jeg har sett for meg. Jeg synes det går bedre og bedre. I år gikk det over all forventning. Muligens fordi forventningene var forsiktige og ganske romslige. Det kan være lettere å innfri slike litt myke og ikke så kantete forventninger.

Kvelden ble fantastisk! Gjestene som kom skled rett inn i familien og trivselen var høy hos oss alle. Selv tenåringen viste at hun koste seg og mette og fornøyde gikk vi alle sammen inn i 2016 med et smil. Det ble den beste feiringen noen av oss kunne huske. Takknemlig la jeg meg med glede og håp i hjertet. Jeg ønsker så inderlig at 2016 er snille med oss! Jeg lover jeg skal gjøre mitt beste for å legge til rette for det.

Min helt egne måte å gjøre det på er å holde meg selv i sving. Derfor må nok treningsmålet mitt i år bli 210 økter. Jeg håper også jeg skal få til et halvmaraton inni der. Mestringsfølelsen av å nå mitt forrige mål på 200 økter var nemlig med på å holde ryggraden i 2015 oppe og 2016 trenger akkurat det samme. Har du noe mål for året?

Bring it on, 2016! Jeg er klar!