Litt flaks skal man ha

På mandag var jeg tvunget til å ringe banken min. Tvunget er rette ordet. Jeg hadde nemlig ikke noe valg. Regningen på badet hadde vokst seg over hodet mitt og funnet veien langt ned i halsen. Jeg klarte knapt puste og skuldrene var heist langt over ørene. Det var ikke noe jeg kunne gjøre. Jeg hadde ikke mer å gå på. Den månedlige utgiften kunne ikke økes noe mer. I full influensa og selvfølelse og selvtillit lik null ringte jeg og forklarte utfordringene jeg stod i.

Boligutgiftene holdt nesten på og drukne meg. Jeg har blitt en ekspert på å få pengene til å strekke lengst mulig. Hodet mitt er konstant fullt av regnestykker og dårlig samvittighet. Men det har gått. Alt går.

På mandag kjente jeg at begeret var fullt. Det ble for mange penger. Eller for lite. Det gikk ikke. Alt handlet om det. Hva har vi råd til? Kanskje enda mer hva vi ikke hadde råd til. Kjeven min har nærmest vært låst i all jobbingen med å bite sammen tennene. Da telefonen ble besvart la jeg frem saken så saklig som jeg klarte.

Jeg er ikke sikker på om det finnes så mange situasjoner man føler seg så bitteliten i. Klumpen jeg hadde i magen før jeg ringte var av en enorm størrelse og gjorde meg kvalm. Klumpen forsvant mer og mer etter hvert som samtalen ble til. Mennesket som satt i andre enden skjønte ikke bare situasjonen jeg var i, men skjønte også at hun virkelig kunne hjelpe meg.

I løpet av ti minutter drepte hun mine økonomiske bekymringer. - "Dette er din dag. Nå er det på tide at du får deg en bedre hverdag." Jeg ble sittende nærmest lamslått med telefonen i hånden. Litt usikker på hva som egentlig skjedde. Den natten sov jeg ikke. Ikke natten etter heller. Tankene svirret og laget så mye bråk at jeg ikke fikk roet meg ned.

I dag har jeg skrevet under på papirene. I dag, på dagen 17 år etter mamma døde, kan jeg endelig senke skuldrene og puste. Jeg gikk ut fra banken med en selvfølelse og en trygghet jeg ikke tror jeg har kjent før. Jeg var rød i kinnene og varm i hjertet. I dag tok livet mitt en ny retning. Jeg gleder meg til å finne ut av den.