7. desember: Noen sjanser må man ta!

Hotellfrokost på spøkelseshotellet var godt selv i ro og fred. Studiedagen med forelesninger og fremlegg er over og tiden har kommet for å dra hjem igjen. 

Sist studiesamling kjedet jeg vettet av meg i påvente av det siste flyet til Oslo. Jeg bestilte alle billetter i år før jeg egentlig hadde vært her og tenkte det sikkert var lurt å dra hjem litt sent. At dagene sikkert var lange og at det ville smart å ta det aller aller siste flyet. Jeg tok feil. Alle andre dro tidligere og jeg ble sittende i hotell-lobbyen og tvinnet tommeltotter i timesvis. 

Først tenkte jeg det ville være behagelig. At det å være alene noen timer bare ville være godt for meg. At jeg fikk strikket masse. At jeg fikk lest masse pensum. Listen var lang. Problemet var at det ikke ble sånn. Det ble dørgende kjedelig. Spesielt når det er tusen ting som venter hjemme og som helst skulle vært gjort for lenge siden.

Av den grunn tenkte jeg at jeg skulle ta sjansen på å forsøke meg på et tidligere fly hjem. Jeg har gjort det før på Norwegian. Spurt fint og fått ja om tidligere avganger. Uten noe mellomlegg og rynking på nesen. Siden det ikke eksisterer spesielt mange reisende heller, tenkte jeg det ville gå fint. 

Jeg smilte så stort jeg kunne under munnbindet men skjønte fort at noen sjanser man tar, ikke virker som man vil.  Så nå sitter jeg på Sogndal lufthavn og tvinner flere fingre mens jeg lurer på hvordan jeg skal få tiden til å gå. 

Det skal sies at jeg kunne byttet fly, men at prislappen ble på flere tusen kroner. Det er ikke kjedsomheten min verdt! Jeg tåler noen timer for meg selv. Og akkurat nå har jeg slått litt av tiden ihjel på å skrive et innlegg i kalenderbloggen. Nå er det bare ca 150 minutter igjen. 

Ønsk meg lykke til! 

6. desember: Utenfor komfortsonen!

I går ble det litt jul helt plutselig. Da vi spankulerte mot restauranten som tilhører hotellet ble vi stanset. Det viste seg at de ansatte hadde bestemt seg for å arrangere julebord akkurat på den dagen vi skulle besøke dem. Det ene førte med seg det andre og nesten uten at vi merket det havnet vi på julebuffet der vi vanligvis fortærer frokosten vår. Det hadde de nemlig satt opp som alternativ til dit vi opprinnelig skulle. 

Uff så leit! 

Det bugnet av deilige dufter og mat i overflod. Overfloden var dessuten voldsom siden hotellet tydeligvis nesten ikke har gjester. En stund var vi redd for at det kun var oss to som skulle forsyne oss. Heldigvis dukket det opp noen feststemte mennesker som var med og tok litt ansvar. Det var et fantastisk måltid og uansett om alle andre julebord og tilstelninger skulle bli avlyst i nærmeste fremtid, så har vi i alle fall fått en skikkelig julemiddag i år også. 

Til frokosten i dag dukket det opp tre andre fra studiet også. Heldigvis. Da var vi alle fall flere enn to som møtte fysisk opp på forelesningene disse dagene. Det skulle vise seg at det kun var oss fem som stilte i klasserommet i dag. Med god avstand og godt humør har vi hatt forelesning fysisk mens resten var med digitalt på zoom. 

Mot slutten av forelesningen ble jeg kaldere og kaldere. Ikke fordi høgskolen i Sogndal sparer spesielt mye på strømmen i disse dager, men fordi arbeidskrav 2 skulle presenteres og gjennomføres av gruppen min. Jeg aner ikke hvorfor jeg blir så nervøs. I følge min makker og studiegruppedeltaker var jeg iskald og helt rolig. Sannheten er at inni meg var det helt kaos. Da det var min tur var jeg helt tørr i munnen og iskald på både hender og føtter mens hjertet dunket febrilsk. 

Det sies at det er utenfor komfortsonen man utvikler seg. Så da får jeg satse på at jeg er litt mer utviklet enn innviklet i dag! Det gikk nemlig helt bra. Vi fikk gode tilbakemeldinger av læreren og satser på at det betyr at jeg får ta eksamen neste uke. 

Ha en fin desemberkveld! 

5.desember: Seig søndag med nesen rettet mot Sogndal!

I dag startet dagen seint. Den startet seint for oss i alle fall. 

Etter kanskje muligens tidenes roligste og koseligste lørdag sovnet jeg sikkert før 23.00. Midt i tredje episode av Kristianias Magiske Tivoli Theater klarte jeg ikke mer og måtte dra til drømmeland. 

Det har blitt tradisjon nå. Det at min mann og jeg ser på NRK sin julekalendersatsing. Desember kom så fort i gang i år at vi gikk glipp av de tre første episodene og måtte gjøre en innsats for å komme ajour. Det forklarer de tre episodene vi måtte se i dag morges i sengen. Frokosten måtte simpelthen vente. 

Min bedre halvdel mener plottet er litt enkelt, men belitet seg da jeg minnet ham på at denne serien sånn egentlig er beregnet på barn. Bonusfrøkenen er overhodet ikke interessert i år heller, men vi klarer oss fint på egen hånd! 

Etter en lang og deilig frokost med to tente adventslys og nisseluer pent dandert på eggene, var det tid for pakking.

Den yngste i den akkurat nå for tiden altfor kalde leiligheten, pakket inn julegaver. Jeg pakket kofferten og gjorde meg klar til forelesningsdager i Sogndal. Julemusikken stod på da min muligens altfor snille mann kjørte meg til flyplassen. (Slapp helt av, min kjære. Jeg vet hvor heldig jeg er og setter stor pris på det!)

Nå venter hotell og middag og prat med en studievenninne. Det er godt med studiepusterom i hverdagen.

Ha en fin søndag!

4.desember: I dag er jeg i feil by!

I dag skulle jeg virkelig ønske jeg var i byen mellom de syv fjell. Den roper høyt på meg og lurer fryktelig på hvorfor jeg ikke kommer. I dag har nemlig min kunstneriske kusine åpnet utstilling på yndlingspuben min. Der er det samlet mange av mine favoritter samt nydelige bilder min kusine stiller ut. 

Sjekk facebooksiden hennes her eller sjekk ut arrangementet her. Hun er en så dyktig og fargerik dame at hun i seg selv er en fest! Å ha utstillingen på Dr. Wiesener passer perfekt. Fastlegen, som vi også kaller plassen, er en pub fylt av menneskemennesker og hjertevarme vesener bak baren. 

Her er fra selveste åpningen!

Det er på Dr.Wiesener vi i en årrekke har feirer mamma sin bursdag med slekt og venner. Selv om hun aldri har levd mens vi har gjort det har det vanket både friske blomster og bobler i hennes ånd. Her har vi også feiret andre høytider og uhøytider. Jeg virkelig elsker den plassen og jeg virkelig elsker min kusine. Komboen er vidunderlig! 

Så nøl ikke. Utstillingen henger helt frem til nyttår og atmosfæren er herlig. 

Jeg har lovet å komme hver dag fra 21.desember! 

Kommer du? 

3. desember: Endelig kan jeg slenge beina på bordet!

Den harde husmorferieuken er over og hverdagshelgen kan endelig komme. Jeg har høye planer om beina  godt plantet innenfor leilighetens 63 små kvadratmetere uten noe som helst form for krav og sosialisering. Sånn bortsett fra å skrive dette innlegget, da. Det for være akkurat passelig nok bruk av hjernen for denne kvelden. Ikke det at denne aftenen ser ut til å bli spesielt gammel for mitt vedkommende. Sånn er det å leke supermenneske og leve tre ganger så mye på tre dager som jeg pleier på tre uker. 

I dag morges da jeg stod i tolv minus og skrapte bilen mens jeg angrer på at vi faktisk ikke byttet til garasje i sommer, slo det meg. Jeg skal bare være seks dager på jobb før det blir juleferie. Hvordan i alle dager skal jeg da få vært julete nok på jobb før ferien kommer flaksende? Nå er det muligens noen som tror jeg skal ha ferie tidlig i år. Sånn er det dessverre ikke. Før jeg kommer så langt skal jeg først på en studiesamling i Sogndal noen dager før jeg i uke 50 skal ha en firedagers hjemmeeksamen. Det krøller seg innvendig av tanken, men jeg ser samtidig utrolig frem til å kunne ta skikkelig fortjent ferie når det hele er over. 

Vel fremme på jobb hadde jeg fredagspyntet meg i kjole og tatt på meg hodepynt som passer seg i adventstid blant masse små og store knotter. Etter en sånn omtrentlig fredelig lesestund fikk vi gleden av å være på adventsforestillingen til 2.trinn på skolen. De smeltet hjerter og lokket frem tårer med sitt bedårende og ferske møte med publikum. Sånne øyeblikk samler jeg på. Ikke mange har så verdifulle opplevelser innbakt i arbeidsdagen sin. På kontoret glitret julestjernen som vaktmesteren har hjulpet meg å henge opp og neste uke er planlagt. Bedre kan det vel ikke bli? 

God helg til dere! 

2.desember: Husmorferie!

I går ble det møte i ungdomsskolereunion-klubben. Vi ante ikke engang at den eksisterte, men det gjorde den visst. 

Min meget gode venninne fra hjembyen har toget hele veien fra regnbyen og over til tigerstaden. Hun har en aldri så liten husmorferie og det settes stor pris på! 

På tirsdag var vi på fantastisk konsert med Endre Olsen og de andre. Han har jeg vært på uendelig mange konserter med og blir like happy hver gang det klaffer. En sommer for noen år siden dukket han opp i Stavanger der vi tilfeldigvis hadde lagt årets jentetur. Her frelste han fruen fra regnbyen og hun har siden hørt på Bøttevis med blått  i bilen sin. Om du ikke har hørt den så anbefaler jeg veldig å forsøke det! 

I går hadde vi minijulebord med den tilreisende fra paraplybyen og min andre veldig gode venninne som bor her i nærheten av meg. Hun er forøvrig også fra den våte byen men har levd rimelig mange år her hvor solen skinner litt mer. Til felles har vi tre år på ungdomsskolen vi var ferdig med for et par år siden. 

Det ble et vellykket og produktivt møte og skal definitivt gjentas så snart som mulig. Sammen spikret vi reunionsdato for neste år der vi skal prøve å samle hele gjengen fra tenåringstiden igjen. Det har blitt gjort en gang før, men vi klarer ikke helt å huske når det egentlig var. 

I dag er det fremdeles husmorferie for den tilreisende og jeg er den som begynner å bli skikkelig sliten. Bare en dag igjen på jobb nå før hun sitter på toget og jeg kan slenge beina på bordet

1. desember: Englene synger høyt i sky

Englene stod i alle fall veldig fint utenfor jobben min i dag. Med tente fakler, store smil, nisseluer og pepperkaker stod de og pusset glorien og vingene sine som seg hør og bør på første dagen i desember. Musikken strømmet høyt ut fra høytalerne og fortalte meg om engler i sky og at vi aldri er helt forlatt. Det kjentes overraskende greit. Jeg er klar for desember. Selv om den også inneholder eksamen. 

Julestjernen på kontoret mangler en spiker å henge i, men målet er at det skal få glitre litt i vinduet så snart som mulig. Øredobbene i min andre egne julekalender er på og humøret er på topp. 

I år har jeg lett etter en julekalender jeg skulle kjøpe, men har endt opp med at jeg ikke fant noe jeg ville ha. Jeg kjenner jeg ikke kan kjøpe masse greier bare for å kjøpe. Ingrediensene i luksuskalenderen fra i fjor er ennå ikke oppbrukt og det må da indikere at jeg ikke behøvde det? Jeg kan dessverre heller ikke hive i meg sukker hver eneste morgen selv om jeg aller helst skulle ønske det. 

Min mann tok ansvar og kjøpte en flaxkalender til meg. Er jeg riktig flaksen kan jeg bli rimelig rik av det! Jeg har også ønsket meg pakkekalender av ham, men forstår at det kanskje ikke fungerer helt sånn. Om man skal få pakkekalender er det vel en fordel om den som skal gi er litt giret på det. 

For min del er jeg spent på om jeg klarer å lage luker til hver eneste dag i denne desemberen. Jeg skriver mindre og mindre uten at jeg helt vet hvorfor. Håper på mye inspirasjon til videre skriverier og at noen faktisk leser tankene jeg prøver å systematisere. 

Ha en strålende dag!