På fredag etter jobb var jeg rimelig stresset. Jeg forsøkte puste ned i magen og skynde meg mest mulig. Helgetur med s(l)ekten stod for tur og de siste ukene har bare flakset forbi. Turen kom altså MEGET plutselig på meg. Da jeg var ferdig pakket, visste jeg ikke helt om jeg virkelig VAR ferdig pakket.
Jeg fisket den yngste, ikke lenger så lille frøkenen min, opp på veien og kjørte avgårde i full fart. En bil ventet på meg utenfor der avleggeren skulle prekaveres. Hun skulle tilbringe helgen med slekt som IKKE skulle være med på tur. Hun ble kastet av i fart og vinket til før vi kjørte avgårde.
Halv ti var vi fremme på Østerbø Fjellstove. Vi var de siste som kom. De andre hadde vært der en stund. Dette hørte vi godt på lyden. Når Slekten samles blir det lyd. Sånn er det med den saken!
Etter frokost og lunsjsmøring gjorde vi oss klare til tur. Ni av tolv skulle gå Aurlandsdalen og ventet spent på den strålende solen. Som aldri kom. Det gjorde ingenting. Turen var fantastisk!
 |
| På vei inn i dalen. |
 |
|
| Fem av oss gikk samlet. Vi valgte Bjørnestigen. |
|
 |
| En pause ved det bratteste partiet. |
|
|
|
|
|
|
|
 |
| På vei inn i Vetleahelvete. |
 |
| Alle fem badet! |
 |
| Mat må man ha! |
 |
| En nydelig tur! |
|
|
Etter åtte timer var vi nede. Da hadde vi lange gode pauser med kilovis av sjokolade og bading i det SINNSYKT kalde vannet i Vetlahelvete. Alle ble meget imponert over egen innsats og var nokså nær euforisk da vi endelig veltet inn dørene på hotellet i Flåm. Dagen ble perfekt! Slekten var i strålende humør og tur til neste år er allerede opplest og vedtatt. Jeg gleder meg allerede!
Jeg anbefaler denne turen på det sterkeste!
Nydelig! Jeg var en gang i området med lærerskolen på denne tiden av året og ble veldig betatt av naturen.
SvarSlettDa er det sånn at du er med en annen gang? Eller?
SvarSlett