20. desember: En gnistrende julekonsert

I natt var jeg natterangler. Klokken var sikkert tre før det lille røde bæret ble plassert på plassen sin. Regnet ramlet ned som om at noen hadde skrudd på alle hageslangene i verden  på fullt og sluppet dem løs. Ingen kontroll eller logikk det bare pisket ned og bort og opp fra alle steder. Skikkelig ujulete vær.


Kvelden før denne van(n)vittige opplevelsen var i motsetning til været utrolig koselig og varmt. Varmen kom fra både hjerter, mat og atmosfære. Det er ikke så ofte at hele "reiseklubben" møtes og når man først gjør det har vi alle utrolig mye forskjellig på hjertet. Da blir det sånn at man aldri kommer seg ut av døren igjen.


Da jeg våknet i dag føltes det som om jeg hadde vært på skikkelig fest der jeg hadde drukket alt annet enn cola. Rart hvor mye søvnen eller i dette tilfellet ikkesøvnen slår ut på groggyskalaen? Dagen ble til slutt likevel dag. På denne dagen skulle koret synge i Korskirken. Dermed havnet jeg i kirken for fjerde gang denne uken. Er kanskje ikke så rart jeg ikke er ferdig med alt jeg i grunnen skulle ha gjort?


Når jeg tenker meg om er det jammen duket for kirkebesøk i morgen også. Da skal jeg høre på Lambach&Lund og Elisabeth Moberg i Johanneskirken. Det blir så bra!

Chris Lund, Heidi Lambach og Elisabeth Moberg synger kjente og ukjent julesanger, med eminente Gunnar Bjelland ved tangentene. Vi har også fått med oss Peter Sæverud på bass. Repertoaret for konserten består av tradisjonelle julesanger, såkalte perler, noen spenstige julesprell, og en nyskrevet, egenkomponert julesang.

Billetter kan du kjøpe her!


Fornuften roper nå til meg at jeg må komme meg i seng om jeg faktisk har tenkt å gjennomføre alt jeg har tenkt å få unna før konserten i morgen. Jeg velger å høre etter. God natt!

19. desember: Banking på døren

Helt uten forvarsel banket mamma på døren i dag. Først banket hun helt forsiktig på ytterdøren. Jeg la nesten ikke merke til det og latet litt som at jeg ikke hørte det. Det hjalp ikke. Hun banket sterkere og sterkere og til slutt dunket hun meg så kraftig i ryggen at tårene ramlet ut på andre siden. 

At det var helt uten forvarsel er vel egentlig en liten løgn. Jeg kjente at hun hvisket til meg på julekonserten. Mamma hadde alltid neglene sine rødlakkert. Så da jeg fikk pyntet neglene mine røde før konserten, kom minnene ekstra sterkt frem. Savn og stor kjærlighet. Sånne følelser tar veldig stor plass og man vet ofte ikke helt hvor man skal gjøre av dem. Jeg pratet om henne før julekonserten og mener helt klart at hun var til stede under konserten. Hadde hun vært i live hadde hun garantert hatt julekonserten til tradisjon. Slik som flere i familien har. Det er godt og sårt på samme tid.


"Tider skal komme, tider skal henrulle.
Slekt skal følge slekters gang." - synger vi på andre verset i Deilig er jorden.
Det er det aller sterkeste partiet for meg. I det ligger det så mye sorg og smerte, men også så mye glede og samhold. Det var den følelsen som ble for stor i dag. Jeg pustet godt inn og aksepterte at mamma var der og lot følelsene flyte fritt.


Av den grunn ble det akkurat i dag jeg laget den tradisjonelle Delfiakaken som Mamma alltid laget. Eller vi laget den sammen. Hun var jo der. Det var ganske koselig!


Julen er en tid med utrolig mange følelser i sving. Jeg synes det er viktig å høre etter på dem alle. Så takk, Mamma, for at du banket så hardt at jeg hørte deg. 

18. desember: I mål!

Jeg er strålende fornøyd med dagen. Først dirigerte jeg noen nydelige små mennesker på skolegudstjeneste. Der fant jeg enda mer julestemning enn det jeg allerede hadde fra før. Ungene sang som engler og sånt kjenner jeg langt inn i hjertet. Jeg måtte få med meg dette selv om  jeg egentlig har ferie.

I den lille røde bilen lå sekken klar. Den inneholdt alt jeg behøvde for å komme meg på fjellet. I dag var nemlig dagen da jeg hadde bestemt meg for å nå målet mitt. 200/200 treningsøkter i løpet av 2015. Aldri i mitt liv har jeg svettet så mye for å nå et mål! 

Det er tredje året på rad jeg har satt mål for å øke min egen aktivitet. I 2013 var det 50 turer på Lyderhorn. I fjor var det 120 turer på fjell. I år bestemte jeg meg for at jeg også trengte annen trening enn fjellvandring. Så da klasket jeg til med mål om 200 økter på et år.

Det skal sies at det var et helt bevisst mål i forhold til den relativt tøffe situasjonen livet mitt var satt i. Hvordan kan jeg gjøre det best mulig for meg selv? Jeg har alltid ment at trening er bra for kropp og sinn. Jeg vet også at å sette tydelige mål ofte gjør at de blir lettere å oppnå. Jeg trengte rett og slett noe annet å fokusere på. 

Kriteriene var en skikkelig økt. Om tur (bortover) skulle gjelde måtte den vare over en og en halv time. En treningsøkt på treningssenteret eller i svømmehallen. En fjelltopp. Ski eller langrenn (i over enog  en halv time) og jogging. 

Jogging er forøvrig noe jeg på ingen måte har bedrevet før. Mestringsfølelsen var derfor enorm da jeg løp Knarvikmilen i september. Kjempegøy! 

 

I kveld er det champagne og feiring! Jeg er skikkelig stolt over hva jeg har fått til. En haug med kilo lettere og i veldig mye bedre form enn i fjor er jeg nå klar for nye eventyr! 

17. desember: julestemningen i boks!

For en dag! For en konsert! For å sitere en facebook-kommentar fra en i koret: 

Det. Var. Så. Gøy! :-D

Jeg er så hjertens enig! NÅ kan julen komme!

16. desember: Snart tid for stjernestøv!

Poden så nesten svimmel ut da jeg vekket henne i morges. Jeg ser godt at litt juleferie er etterlengtet og behøvd. Kun fire dager igjen på skolen så er hun der. Da kan hun ta juleferie med en beste samvittigheten i hele verden. Siden jeg likevel må opp så tidlig har jeg startet dagene mine ca halv syv jeg også. Da får man gjort en hel del. Bare veldig rart at det kjennes så travelt ut selv om jeg har ferie?

Jeg har fått fikset all snoperiet som ble laget i går. (Sannheten er egentlig at godterispesialistkollegaen min hadde gjort det meste, men jeg klippet i det minste opp litt karameller og kledde på dem.) Det smaker så himmelsk at jeg er redd for å ha det i huset. Jeg startet utdelingen umiddelbart etter at jeg kom hjem. Pakket fint inn en haug med det ene og det andre og kjørte avgårde til 40-årsmiddag med store og små som jeg er glad i og overleverte deler av det farlige julesnopet. Der fikk jeg kake. Jeg garanterer at sukker er noe jeg har fått virkelig mer enn nok av på denne dagen! Siden jeg skulle på siste øving før julekonserten tenker jeg at det i grunnen var helt greit. Litt søtere enn vanlig fungerer godt når man egentlig er litt sliten. 

På øving var det finpussing av sangene som var i fokus. I går øvde vi i kirken og trente på hvor vi skulle gå og hvor vi skulle stå. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når julekonserten med Korall blir presentert. Det er årets høydepunkt, rett og slett. Det er på denne dagen julestemningen kommer, nemlig. Både for dem som hører på og ikke minst for oss som synger. Jeg gleder meg. Kommer du?

Du kan kjøpe billetter her.

15. desember: Jakten på sirupen

Kvart over syv i morges stod jeg på Rema 1000 og var frustrert. Hyllene var rensket for lys sirup. Den helt utrolig latterlige priskrigen har ført til at noen har fylt skapene sine med mye lys sirup. Marsipan har de visst også hatt veldig behov for Jeg vet ikke hvor mange kilo hver man behøver med slikt? Jeg har til en viss grad forståelse for at folk hamstrer matvarer de bruker, men sirup og marsipan? Virkelig? Jeg støtter fullt ut at butikkene har satt begrensninger på hvor mange varer man kan kjøpe av gangen. Om folk hadde oppført seg normalt hadde vi helt fint klart å forstå at det i utgangpunktet burde vært akkurat sånn helt automatisk. Vi behøver ytterst sjelden et helt brett med lys sirup.

I den fjerde butikken jeg dro til hadde heldigvis den savnede sirupen og gjorde sånn at jeg faktisk fikk lage karameller med en kollega som også er julegodtekspert. To år på rad har vi laget karameller og skikkelige gode sjokoladedingser som jeg har hatt lyst på siden de andre var oppspist i fjor. Før vi kom oss i sving med det var vi oppom på jobb. Julegodteksperten hadde selvsagt også laget lefser hun serverte i lunsjen. Folk var meget fornøyde og stemningen var veldig julete. Julemusikk og tente stearinlys gjorde susen. Alle skravlet i vei og jeg kjente hvor glad jeg er i kollegene mine.

Vi forlot jobben og startet julesnopversted. Effektivt laget vi mengder av både det ene og det andre. Jeg tenkte dere skulle få oppskriften på det ene.

Skikkelig gode sjokoladedingser:

En pose peanøtter, 350 gram
Nesten en hel pose med marshmallows
2 poser dumle
7 plater melkesjokolade (a 200 gram)

Del dumble i 8-10 biter
Del marshmallows  i 16-18 biter 
Finhakk peanøttene
Smelt sjokoladeplatene i vannbad
Rør alt sammen og hell det over i en form
La det stå kaldt i ca to timer
Vips kan du kutte opp i passelige biter 
og har sikret julesnopfavoritten!

Ca sånn som dette:

Jeg garanterer dere blir hektet! 

14. desember: Oppgjørets time

Dagene før jul flyr visst uansett hvor god tid man har. I dag skulle jeg ha styremøte med borettslaget her hjemme hos meg. Dermed var dagens planer helt tydelig lagt. Det var ikke snakk om at noen naboer skulle inn i denne leiligheten før den hadde tatt seg kraftig sammen. Jeg aner ikke helt hva den driver med for tiden? Legger ting og rot over alt! Det er helt umulig for meg å holde styr på alt når den holder på på denne måten. I dag hadde vi en alvorsprat og vi har blitt enig om at fra nå skal det være ryddig i heimen.

Vi ble ferdig i så god tid før møtet at jeg fikk dra ned til den utflyttede arvingen. Hun jobber på den koseligste baren i byen. Når hun har tidligvakt er det hyggelig å bare sitte der og drøse. Litt kaffe i koppen og fine samtaler om alt mulig forskjellig. Et par timer går altfor fort. Helt plutselig måtte jeg hoppe ned fra barkrakken og hive meg på en buss hjem igjen.

Møtet gikk fint. Kun noen få hybelkaniner hadde klart å rømme fra støvsugeren. Naboene tålte heldigvis det. Sammen startet vi i kveld en helt ny tradisjon i borettslaget. Julehilsen fra styret. Nå står det 20 poser med twist og venter på å bli julebehandlet før de kan leveres ut til alle naboene. Sånne tradisjoner liker jeg å starte. Det blir litt hyggeligere med en liten positiv oppmerksomhet. Det er i alle fall en start på å skape et bedre nabomiljø. Det er målet for neste år og vi starter allerede nå!


Etter å ha kjøpt inn alt som behøvdes til nabohyggerier måtte jeg løpe rett på trening. Jeg var i grunnen livredd for hva som ventet meg da jeg kom hjem. Ville leiligheten gjøre som avtalt?
Foreløpig ser det ut til at har den holdt ord. Alle tingene lå der de skulle. Så langt så godt.
Nå gjenstår bare resten av adventstiden. Jeg er spent på fortsettelsen!