fredag 7. desember 2018

7. desember: Vennlighetsvirus

Jeg våknet i et julekort og så for meg at bussene var forsinket og og at jeg ikke ville rekke treningen. Etter en bitteliten stund fant jeg ut at det ikke var rette måten å angripe dagen og denne vakre snøen på. Derfor pakket jeg sekken og hadde tiltro til at universet ville ha meg på trening i dag også.


Da jeg kom ut døren kom en nabo nedover trappen. Jeg sa hei og han sa hei. Da jeg kom ned til ytterdøren holdt han den åpen sånn at jeg kom meg fint ut. Jeg takket og kjente hvor glad jeg ble av en sånn liten ting. Det kostet ham ikke et øre. Ikke så veldig mye energi heller. Jeg vet ikke om han ble glad, men han hadde i alle fall gledet meg.

Og akkurat sånn ble dagen min betraktelig bedre enn den var da jeg våknet. Jeg rakk trening og ble smittet av denne omtanken naboen hadde vist meg. En dame datt så lang hun var og dunket bakhodet i bakken. Med vennlighetsvirus innabords gikk jeg bort til henne og spurte om det gikk bra. Da ble hun så veldig glad og det ble jammen jeg også. (Det gikk heldigvis brs med henne.)

Nå venter feiring av en ung frøken som fyller fem år i dag. Senere kommer det besøk helt fra Bergen. Denne luken er en av de bedre.

Håper dere også får en fin helg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar