8. desember 2019: Å høre til

Veien til banen i formiddag ble en ganske hyggelig affære. Kirkeklokkene begynte å ringe og sammen med den hvite snøen ble det veldig julete for meg. Jeg smilte nok litt der for meg selv. Min kjære hadde startet dagen som julealv med nisselue og humor smurt utover frokostbordet. Han kan sjarmere. Skikkelig. Klangen fra klokkene sammen med den fine starten på dagen gjorde det hele ganske idyllisk. 

To gutter på omtrent 10 år sa hei med et stort glis i det de passerte meg brøt ikke glansbildet. Faktisk puttet jeg Bugge i ørene og hadde det virkelig juleidyllisk hele veien dit jeg skulle. 

Vel fremme ble jeg møtt av en lykkelig seksåring som skulle ha sitt første barneselskap som rykende fersk jubilant. Jeg setter enormt pris på å bli spurt om å være ekstrahender til sånt! Spesielt når de som spør er dem som gjør at jeg nå føler jeg også hører hjemme på denne siden av fjellet. 

Et par timer senere spankulerte jeg ut døren og rettet snuten hjem mot julegavhandling og alven min. På

t-banestoppet spratt det plutselig en kjent frøken opp og hang seg rundt halsen min. Og sånn ble det til at en tidligere elev også ble med på å vise meg at jeg hører til her.  

Håper dere har hatt en fin søndag!