I går da min mann vandret på natteravntokt, var det ikke så mange barn eller ungdommer å se på gaten. Forhåpentlig befant de seg trygt å inne en plass i varmen. Min ravn vandret rundt og pratet med en annen ravn. 7 km med gule vester, godt synlig for alle rundt. Helt på slutten hadde det stoppet en bil med en ung mann i og spurt om de var natteravner, noe de bekreftet. «Vent litt, sa han, jeg har noe til dere!» Han lette frem to esker med Anthon Berg-sjokolade og takket dem for innsatsen de gjorde for nærmiljøet. Min mann kom hjem glad og fornøyd og synes det var hyggelig å bli satt pris på. Varm om hjertet sluknet han som et lys og sov som en stein.
Til frokost i dag var det nisseluer på eggene og juleservietter. Vi koste oss og fant ut at et besøk på Bærums Verk var på sin plass på en lørdag i desember, så det gjorde vi. Omtrent halve Bærum hadde funnet ut det samme. Vi snirklet oss innimellom alle nisser og troll på vår vei og fant en bod med nylagde smultringer. Min mann stod plutselig i en vanndam av sikkel og bare måtte ha smultring med en gang!
Da vi hadde spist dem bare sa han: «Jeg må snakke med han som solgte meg disse.» Jeg lurte på hva som var galt. De var da vitterlig av meget høy kvalitet? Og det var nettopp det han ville formidle. Han gikk tilbake til luken og forklarte selgeren at disse smultringen var sinnsykt gode, så gode at de faktisk var livsfarlige. Smultringskaperen gliste fra øre til øre og bukket, nikket, neiet og snudde seg omkring av glede.
Jeg er ganske sikker på at denne rausheten kom av gårsdagens komplimenter på runden som natteravn. Nå får vi satse på at smultringskaperen også smittes av dette juleviruset og deler noen gode ord videre på sin vei!
God lørdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar