7. desember: For aller første gang

Jeg skal bli mormor. Det er så stas at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Hver eneste lille tulle jeg ser, minner meg på det. Hvordan ser hun ut? Hvem ligner hun på? Hvem er hun? Spørsmål vi må vente lenger med enn til julaften med å få besvart. Hun har gjort som Bjørnstjerne Bjørnson og valgt seg april. I alle fall er det planen. Babyer kommer som oftest når de vil. Vi på utsiden må bare vente sammen med babybeholderen. 

Jeg synes allerede hun har eksistert i evigheter. Mulig dette blir et lenger svangerskap enn det jeg hadde med mine to. Utålmodigheten og nysgjerrigheten slåss om førsteplassen og gjør at at ukene snegler seg avgårde. 

Hjerte vokser i takt med magen og har ført til at tårene lettere ramler ut. På Putti Plutti Pott for eksempel. De små nissefrøknene med lange nissekjoler og lange røde luer spratt rundt og gjorde sånn at jeg stadig ble veldig tykk i halsen og måtte tørke en tåre eller ti.

I går sprellet hun så mye i magen at jeg klarte å kjenne det på utsiden for aller første gang. Hjertet svulmet. Herreminhatt som jeg gleder meg til april! 

I mangel av bilder spurte jeg min mann om han kunne laget et bilde med chat GPT, det resulterte i dette:

Her er bildene som illustrerer den varme og emosjonelle spenningen en fremtidig bestemor føler mens hun tenker på sitt kommende barnebarn. Håper de fanger stemningen du beskrev!

Kanskje ikke helt som jeg hadde tenkt, haha!

Han har forsøkt å endre bestillingen flere ganger og det nærmeste han kom var dette:

Plutselig var vi japanske, men det er uansett nærmere sannheten enn de første. 

I morgen tar jeg mine egne bilder!

God lørdag ❤️