Da jeg våknet i morges klarte jeg ikke legge fra meg tankene om det fortapte julebadet. Forestillingen om hvordan dette skulle foregå på morgenkvisten julaften hadde satt seg helt fast. Hvordan kunne jeg løse det? Kunne jeg sende en mail? Kunne jeg ringe noen? Jeg ville så gjerne at den gravide skulle slippe å hakke tenner på sidelinjen langs en eller annen tilfeldig strandlinje, mens resten plasket rundt i sjøen. Det føltes helt feil og ville rett og slett ikke bli det samme.
Jeg gikk inn og ut av Facebook-gruppen og så at noen hadde fått beskjed om at de på ekte bare kunne sende en mail og få fikset billetter. I min, for tiden, ganske slitsomme verden synes alle nervetråder at sånne ting blir litt mye. Flere ganger tenkte jeg på det og slo det fra meg. Helt til juleånden plutselig dalte over meg og gav meg kraft til å handle.
Klart jeg skulle sende mail, og det sporenstreks! Julebadet måtte reddes!
Jeg hadde startet på mailen og skulle bare sjekke kommentarene i gruppen en siste gang, da jeg plutselig så at det var skrevet at de hadde lagt ut flere billetter. Hjertet hamret og hendene dirret. Jeg lette og lette etter linken til de nye billettene. Fant den ingen steder og sendte til slutt et spørsmål om akkurat dette i samme tråden.
Svaret med linken i kom rett etter og jeg skjønte at nå måtte jeg bare få fingeren ut og det kjapt! Det var garantert flere enn meg som ikke fant den linken, så jeg innså at dette var innen rekkevidde og at det kunne hende det gikk! Nervesystemet mitt fikk fullstendig overtenning og gav meg omtrent samme følelse som om det var muntlig eksamen eller sånn jeg har det om jeg står på toppen av et stupebrett og skal hoppe uti. Adrenalinet pumpet mens 8 billetter ble bestilt og betalt i rekordfart. Hendene skalv og hjertet hamret, men det gikk!
Hurrrraaaaa!
 |
| Gammelt julebad i Nipen! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar