Alle ble samlet i kakebokser og var fornøyd med tilværelsen, trodde vi. Etter noen dager begynte bankingen og klagingen å bli høylytt. De ville mer disse kakefigurene. De ønsket rett og slett litt mer farge i det relativt korte livet de har på denne jorden.
Og sånn ble det.
Vi har malt kakemenn til den store pappmedaljen. Jeg husker godt jeg og broderen gjorde det da vi var små. Av en eller annen grunn har ikke mine barn malt kakemenn da de var liten. Kanskje de ble for fort spist opp? Ikke vet jeg. Nå er alle kakene glade og helt stille der de ligger i boksene sine. Kommer det et eneste pip derfra, blir de spist!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar