11. desember: Pepperkake-utedo

Ferie er ganske travelt. I dag jobbet jeg med å sove til langt ut på formiddagen, Da jeg stod opp jobbet jeg med å finne ut hvor mye alle tingene jeg trenger på IKEA i sammenheng med oppussingen av badet og deler av kjøkkenet koster. Det var ikke enkelt og jeg er ikke sikker på om jeg fikk det helt til. Heldigvis gjør det ikke så mye. Jeg har mange dager å finne akkurat det ut på. Da jeg ble altfor lei fant jeg en buss nedi veien her og trillet til byen i behagelig tempo. Der fant jeg den yngste knotten og slo ihjel noen timer med henne før den eldste også dukket opp.

Nå befinner vi oss i samme hus og lager pepperkakehus. Det er i grunnen løgn Vi skal lage pepperkakeutedo og det yngste medlemmet har for sikkerhets skyld sovnet. Mulig det er traumer fra pepperkakehusbakingen i fjor der det til tider ble rimelig uhyggelig og amper stemning under byggingen som har forårsaket dette? Man skal ikke stikke under stol at hun har hatt en rimelig heftig uke på skolen og er kjempesliten etter å ha gjennomført den. Mulighetene er mange.

Nå er det opp til oss. Klarer vi å snekre sammen utedoen slik vi ser for oss? Det vil tiden vise.
Dagen har vært fin og inneholdt fine menneskemøter. Heldigvis er ferien fremdeles lang. Det er nemlig flere mennesker jeg ønsker å tilbringe tid med før julen ringes helt inn.

God helg!

10. desember: Gode som gull

Jeg våknet på et loft med hjemmelyder fra underetasjen. Radioen stod høyt på og jeg hørte romstering. Da jeg stod opp var frokostbordet dekket og jeg fikk ta del i en morgenrutine jeg ikke vanligvis gjør. En hel familie satt til bords før halv åtte på morgenkvisten og det var tilsynelatende helt naturlig at jeg deltok. Det var en god følelse. 

På den andre feriedagen min valgte jeg å dra på besøk til en liten skole der det tilfeldigvis jobber flere jeg er glad i. Jeg har dessuten aldri vært med på en skoledag på en så liten skole. Hvordan er det på et julegaveverksted med bare 48 elever på hele skolen? 

Det var en opplevelse å få hilse på alle elevene på en eneste dag. Atmosfæren var varm og omsorgsfull og lærerne var alle lærere med hjertet.  Jeg koste meg og fikk se en hel haug med nisser bli født.

Kreativiteten var i full sving og nissene ble alle ulike og meget nydelige.

Rektor på skolen er selveste luekongen i Fana. Han er rektor med verdens største hjerte og verdens nest kuleste luer i verden. Han klarte på få minutter i dag å få meg til å føle meg som verdens beste lærer. Heldige er de som blir sett av denne superrektoren hver dag! Tusen takk for en fantastisk dag til både den fine frøkenen jeg har overnattet hos og til den fine rektoren som alltid ser meg og får meg til å føle meg verdifull. Dere er gull!

9. desember: Hva venter seg bak dagens luke?

Det er første dag i juleferien min og det første jeg tenkte på da jeg våknet var å åpne julekalenderen min. Eller kalenderne, for jeg har i grunnen en hel haug. (Det er selvsagt ikke sant at det var det første jeg tenkte på, men det låt bedre enn alle de andre tingene jeg tenkte. Det ville ikke vært interessant for dere å vite at jeg tenkte på vekking av unger og bad som ventes på. Så i fare for å virke overfladisk skriver jeg altså at det var kalenderne jeg tenkte på.)

Jeg har åpnet flax-kalenderen min og sjokoladekalenderen. Siden jeg ikke behøvde stå opp mer enn for å få yngste knotten på skolen - spilte jeg på angry birds-kalenderen min etter jeg hadde krøpet oppi den varme sengen igjen. Jeg har i skrivende stund ikke fått mer enn to stjerner på dagens brett så er litt frustrert! Da jeg lå der i sengen og slumret og trykket på telefonen dukket luken i kalenderen til Fanaposten seg og bak den luken befant Korall seg!

For de som ikke vet det fra før så er Korall koret mitt (eller koret som jeg i det minste synger i). Vi har øvd i det vide og det breie og er veldig snart klar for konsert i Birkeland kirke den 17. desember.
Klikk på lenken under og trykk på den 9.desember - da får du deg en liten smakebit av hva du kan forvente deg på konserten. Fanaposten har i år musikalske innslag fra hele bydelen i alle lukene frem til julaften. For en god idé!

Dagens luke i Fanapostens julekalender

En god idé er også å kjøpe billett til årets julekonsert. Det kan dere gjøre her:

Her kan du kjøpe billetter til årets julekonsert!

Dere er hjertelig velkommen.

8. desember: Siste dagen

På jobb er det jul alle steder. Vi har sydd julesokker og laget julekort. Julesanger blir sunget for full hals og Salaby sin julekalender-2015  følges med på av både store og små. Da jeg fortalte elevene at det var siste dagen min mistet de haken rett i pulten. Den kom raskt opp igjen etterfulgt av fornøyde lyder da de forstod at det bare gjaldt før jul. Jeg har ikke tenkt å slutte på jobben og synes det er fint at elevene uttrykker at de ikke har videre lyst til akkurat det de heller. 

Hadde jeg kunnet velge så hadde jeg ikke så skrekkelig lyst å ta ut ferien akkurat nå. Jeg liker de små nissene som løper rundt i skolegården med lange luer og glitrende øyner. Jeg liker de små menneskene på skolen som er med på den fine julemagien jeg så gjerne ønsker de skal ha i hjertet. De lytter med store ører og like store øyne når man forteller om hvordan det var før i tiden. Til og med historien om sprengt brosme, kvite poteter og hardt smør med svisker til dessert på selveste julaften er sjokkerende. De har aldri hørt om at noen kan spise fisk på julaften. 

De er så flinke til å synge og elsker å vise frem forskjellige ting de har laget til mor og far eller andre de er glade i. Du ser at de gleder seg til å gi bort ting de har brukt lang tid på å gjøre fine. Hjertet mitt smelter like mye hvert eneste år. Det er glitter og filt i alle hyller og utover alle gulv. Men det skal være sånn. Litt kaos, men med forventninger ut av en annen verden. Ungene er full i energi og kan nesten ikke sitte stille mens de venter på at den store dagen skal komme. 

På lærerrommet har vi det også kjekt. Med adventskalender og lite mangel på søte ting står vi på igjennom hele desember. Det blir litt rart å ikke være der. Ikke i år heller. Men Jeg får heller glede meg til neste år i stedet for å sutre over akkurat det. Det er jo ikke akkurat som om jeg ikke klarer å fylle dagene mine med aktiviteter! NÅ er det faktisk juleferie! 

7. desember: Julestemningen viser tegn til liv!

I dag har jeg lett veldig etter julestemningen i og med at den i går var ganske borte. Da jeg satte meg på bussen i morges traff jeg en venninne som tilbød meg huset sitt i julen om jeg ønsket det. Hun mente selv at det bare skulle mangle siden huset skulle feire jul helt alene. Det i seg selv er verdt mye av både det ene og det andre. Omsorg og kjærlighet, raushet og godhet. Ganske mange fine ord som jeg gjerne vil knytte til jul.

Jeg mange fine mennesker rundt meg som ønsker å gi oss husrom når vi så sårt trenger det. Min ene fetter og familien har for lenge siden sagt at de kan huse oss i badefiksingstiden. Flere gamle svarte tanter har gitt beskjed om at der finnes plass og nå har jeg altså fått tilbud om å låne et helt hus. Jeg mangler ikke akkurat rause mennesker i livet mitt. Heldigvis. Sånt gjør godt i hjertet.

Når all godheten har kommet til overflaten etter at grumset har lagt seg kjennes ting bedre ut. Jeg er overbevist om at det er lettere å finne julestemning i et takknemlig hjerte enn i et som har sprukket littegranne. Så med et litt helere hjerte i dag fant jeg mer av julestemningen på min vei.

Som for eksempel i skolens tradisjonelle adventshage. Kurt Nilsen sang for full hals ut høyttalerne og la jul fint rundt seg i alle kriker og kroker. Ham sammen med elevenes mesterverk førte til at julestemningen krøp litt mer innunder det skrukkete skinnet mitt. Det er virkelig håp for at den kommer skikkelig på plass lenge før jul!

6. desember: Hvor er du?

Det er andre søndag i advent og høststormen har tatt helt av. Ingenting utenfor ligner på den vite julen vi drømmer om. Eller i alle fall jeg drømmer om. Tørr, hvit og fin snø. Da hadde kanskje julestemningen vært litt større enn den er nå?

Jeg har hengt opp julestjerner og i dag har jeg funnet frem noen nisser. Den enkle pepperkakedeigen er kjøpt inn og kan trylles om til hus og småkaker på et blunk. Julesanger spilles hele tiden. Likevel mangler det noe.

Mulig det er fordi jeg ikke engang vet om jeg får bo i leiligheten i julen? Det øyeblikket alt er klart og de faktisk kan begynne på badet mitt må jeg pakke en stor unge under armen og flytte ut til det hele er ferdig. Uansett hvor mye jeg vil så kan jeg faktisk ikke leve i leiligheten uten toalett, dusj og rennende vann.

Badet og kjøkkenet mitt har slitt meg helt ut. Samtidig har det ført til vrengte lommer og økonomiske utfordringer i lang tid fremover. Klart det legger en demper på stemningen. Det å vite at jeg må prioritere alt av penger til å få gjort det jeg må i huset kjenner jeg i hjertet. Det blir dårlig med julegaver til andre enn ungene. Jeg er fullstendig klar over at ingen hadde forventet noe annet. Likevel svir det litt ekstra. Jeg vet ikke helt hvilke følelser det bringer frem. Utilstrekkelighet? Oppgitthet? Jeg føler meg dum som ikke har bedre økonomi. Samtidig vet jeg at jeg er langt over gjennomsnittet god på å få pengene til å strekke til.

Sånn er det. Julen kommer om jeg bor hjemme eller ikke og om jeg har penger eller ei. Nød lærer naken kvinne å spinne. Man skal bare se jeg finner på noe lurt sånn at julestemningen og gavene kan komme på plass i en eller annen form. Har du funnet den gode julestemningen?

5. desember: Litt flaks skal man ha

Julebordet i går ble en suksess. Latteren satt løst og humøret var strålende på hele gjengen. Maten smakte fortreffelig og stemningen var høy. Sånne kvelder går altfor fort og er over før man har tatt det berømte blunket. Jeg skjønte at kvelden nærmet seg slutten og det lenge før resten av gjengen tok kvelden. Jeg bor som sagt på andre siden av jordkloden og det er både langt og både dyrt å komme seg dit på natten.


Tilbudet som kom om å sitte på til byen ble for godt til å kunne avslå. Jeg vurderte det. Tok jakken på og av igjen. Etter å ha avtalt med en kollega at neste år overnatter jeg hos henne - sånn at jeg kan feste videre i nattetimene uten å måtte tenke på reiser rundt hele halve jordkloden - tok jeg jakken på igjen. Da jeg satt meg inn i bilen tikket meldingene inn. Flere av mine favoritter hadde funnet klanen jeg forlot til fordel for julebordet. Da kjentes det ikke så ille ut at jeg hadde forlatt julebordet.


Flaksen ville det slik at jeg skulle få enda mer gøy ut av en allerede meget festlig kveld. I det siste har flaksen virkelig jobbet på min side. Så akkurat her og nå takker jeg veldig flaksen for dette! I samme slengen vil jeg takke min fine kollega som kjørte til og fra julebordet bare fordi hun er snill og tenkte jeg ville bli glad. Det ble jeg. Sånt setter jeg veldig pris på!

Hurra for at jeg har så mange mennesker jeg setter stor pris på i livet mitt!