7. desember: Julestemningen viser tegn til liv!

I dag har jeg lett veldig etter julestemningen i og med at den i går var ganske borte. Da jeg satte meg på bussen i morges traff jeg en venninne som tilbød meg huset sitt i julen om jeg ønsket det. Hun mente selv at det bare skulle mangle siden huset skulle feire jul helt alene. Det i seg selv er verdt mye av både det ene og det andre. Omsorg og kjærlighet, raushet og godhet. Ganske mange fine ord som jeg gjerne vil knytte til jul.

Jeg mange fine mennesker rundt meg som ønsker å gi oss husrom når vi så sårt trenger det. Min ene fetter og familien har for lenge siden sagt at de kan huse oss i badefiksingstiden. Flere gamle svarte tanter har gitt beskjed om at der finnes plass og nå har jeg altså fått tilbud om å låne et helt hus. Jeg mangler ikke akkurat rause mennesker i livet mitt. Heldigvis. Sånt gjør godt i hjertet.

Når all godheten har kommet til overflaten etter at grumset har lagt seg kjennes ting bedre ut. Jeg er overbevist om at det er lettere å finne julestemning i et takknemlig hjerte enn i et som har sprukket littegranne. Så med et litt helere hjerte i dag fant jeg mer av julestemningen på min vei.

Som for eksempel i skolens tradisjonelle adventshage. Kurt Nilsen sang for full hals ut høyttalerne og la jul fint rundt seg i alle kriker og kroker. Ham sammen med elevenes mesterverk førte til at julestemningen krøp litt mer innunder det skrukkete skinnet mitt. Det er virkelig håp for at den kommer skikkelig på plass lenge før jul!